Samme dag som den nye åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli, sendte Medier24 ut innsynskrav til 52 mediehus og konserner.
Ni mediehus svarte ikke på innsynskravet, og flere konsern-aviser sendte identiske svar.
Innsynsekspert Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund har sett svarene fra mediehusene og sier at de avdekker at innsynskrav som dette er uvant for bedriftene.
– Mange av svarene er generelle. Det åpner opp for oppfølgende og konkretiserende innsynskrav. Det er ikke uvanlig i innsynssaker ellers heller, sier han til Medier24.
Vil komme bedre til nytte neste sommer
– Det er skuffende at enkelte bedrifter ikke har svart, men det kan kanskje skyldes ferietiden, legger han til.
Granly Meldalen mener også at svarene viser at loven trolig vil komme bedre til nytte neste sommer.
– Da har bedriftene hatt frist for å gjøre og publisere sine aktsomhetsvurderinger. Etter hvert vil vi også få klagesaker og avgjørelser fra Forbrukertilsynet som sier noe om hvor konkret informasjon som må gir ut, sier han.
– Ber om åpenhet fra andre
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier til Medier24 at svarene fra de drøyt 50 mediehusene er som ventet - rett etter at loven trådte i kraft og midt på sommeren.
– Det virker som om de fleste mediehusene er oppmerksomme på lovkravet og har en plan for hvordan de skal oppfylle forpliktelsen, sier hun.
Kjelling Nybø mener det er svært viktig at mediebedrifter setter seg inn i hvilke forpliktelser som ligger i den nye loven.
– Det er helt avgjørende at mediebedrifter viser at de tåler åpenhet. Mediene ber om åpenhet fra andre, og da må vi vise at vi etterlever de samme prinsippene, sier han og legger til:
– Åpenhetsloven er et viktig arbeidsverktøy som jeg håper mange journalister tar i bruk. Forhåpentligvis vil det også bevisstgjøre virksomheter på egne arbeidsforhold og respekten for menneskerettigheter hos sine leverandører.
