Fredag 1. juli trer åpenhetsloven i kraft.
Loven gir journalister mulighet til å grave i arbeidsforholdene til store norske bedrifter, og hvor de henter sine tjenester fra.
Det betyr at norske journalister kan søke innsyn hos flere tusen private bedrifter.
– Det mest interessante, sett fra medienes perspektiv, er at loven gir rett på informasjon hos private virksomheter. Istedenfor, eller i tillegg, til å stille spørsmål, kan mediene nå rette innsynskrav om denne type informasjon. Virksomhetene får da en plikt til å svare, og mediene får klagerett hvis innsynskravene avslås, forteller innsynsekspert Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund til Medier24.
– Må stille presise innsynskrav
I loven står det blant annet at bedrifter skal:
«...kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere»
Medalen påpeker at det verdt å merke seg at loven gir rett på informasjon, ikke dokumenter slik offentlighetsloven.
– Det er på den ene siden bra, fordi det gjør at virksomhetene ikke kan avslå et krav fordi informasjonen ikke finnes i et eksisterende dokument, og de kan få en plikt til å undersøke det som etterspørres. På den andre siden kan det hindre innsyn i selve dokumentene, sier Meldalen og legger til:
– Mediene må derfor være nøye med å stille presise innsynskrav, slik at de kan få innsyn i det sentrale.
– Mediehus må forvente innsynskrav
Det er i loven tre krav knyttet til hvilke bedrifter det kan søkes innsyn hos, hvorav to må være oppfylt.
Selskapet må ha en salgsinntekt på over 70 millioner kroner, en balansesum på over 35 millioner kroner, eller gjennomsnittlig 50 ansatte i regnskapsåret. Dette betyr mange tusen norske bedrifter som nå må vise åpenhet.
Og der klager innenfor offentlighetsloven sendes til Sivilombudsmannen, er det Forbrukertilsynet som skal behandle klager innenfor åpenhetsloven.
– Hvordan det vil fungere, er noe vi er spente på. Det er verdt å merke seg at tilsynet har fått anledning til å ilegge tvangsmulkt hvis vedtakene deres ikke følges, sier Meldalen og legger til at det er noe de mener bør utredes for saker som angår offentlighets- og arkivloven også.
– Ikke fordi vi håper noen skal ilegges det, men fordi vi tror det kan sørge for bedre etterlevelse av lovene, sier han.
Og den nye loven påvirker ikke bare journalister som ønsker å søke innsyn i private bedrifter. Den påvirker også flere norske mediehus som selv faller innenfor loven, og nå må åpne opp.
– Norske medier som virksomheter pålegges nå en plikt til å utføre årlige aktsomhetsvurderinger, og de må kunne forvente å svare på innsynskrav om arbeidsforholdene, både i egen virksomhet og hos sine underleverandører, som utenlandske utviklere.
Hyller sanksjonsmuligheter
Leder i Offentlighetsutvalget, Tron Strand, sier til Medier24 at det er utelukkende bra at den nye loven kommer.
– Det er et fint redskap for å se om bedrifter overholder menneskerettigheter og arbeidsforhold, både hos underleverandører og i Norge. Og det blir spennende å se hvordan loven blir benyttet av norske journalister, sier han.
Han sier det er ekstra spennende at det er et uavhengig tilsyn som kan sanksjonere.
– Det er noe vi ikke har for offentlighetsloven. Og den brytes an mas, til og med med overlegg, i visshet om at det ikke er noen konsekvenser, annet enn kritikk fra sivilombudsmannen, sier Strand.
Han håper dette skrittet er et steg mot lignende tiltak i offentlighetsloven.
En annen ting som skiller de to lovene, er behandlingstiden.
Der det i offentlighetsloven i utgangspunktet er behandlingstid på 1-3 arbeidsdager, er det i åpenhetsloven tre uker. Strand påpeker at det ikke er negativt med lengre tid.
– Jeg har selv vært med på at det går tre-fem måneder før jeg får innsyn. Selv om idealet er tre arbeidsdager, er det ikke slik i realiteten. Da er det bedre tre uker og sanksjonsmuligheter, sier han.
Og Strand påpeker at det at mediene selv nå er underlagt en slik lov, må de tåle.
– Pressen må tåle åpenhet, og omfavne åpenhet for seg selv, spesielt siden vi ber om det fra andre, sier han.
