Fredag 24. februar er det ett år siden Russlands invasjon av Ukraina, og starten på fullskala-krigen i landet.
Norske medier har dekket krigen tett de siste tolv månedene.
Sentralt i dekningen står utenriksredaktørene, som hele tiden må ta krevende avgjørelser rundt reporternes sikkerhet kontra behovet for tilstedeværelse.
NRK og TV 2 har begge vært tungt inne i Ukraina siden starten av fullskala-krigen.
Utenrikssjef hos TV 2 Nyheter, Aslaug C. Henriksen, oppsummerer det siste året slik:
– Travelt, skummelt og krevende. Samtidig føler jeg meg privilegert som får bidra til kanskje det viktigste journalistiske oppdraget i vår levetid, sier hun til Medier24.
Det er hennes kollega i NRK Nyheter, utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen, enig i.
– Det har vært veldig krevende og veldig meningsfullt. Ukraina-krigen setter hele samfunnet på prøve, også journalistikken, sier han til Medier24.
– Jeg er veldig stolt av den jobben journalistene og fotografene våre har gjort i felt i Ukraina. Øyenvitneskildringene, for eksempel da vi reiste inn i Butsja like etter at de russiske styrkene trakk seg ut, er viktig dokumentasjon og uthuler russisk propaganda om hva som foregikk der, sier Falkenberg Mikkelsen.
– Sikkerhet som førsteprioritet
Begge skildrer tolv utfordrende måneder. Først og fremst grunnet det konstante sikkerhetsvurderingen til medarbeiderne de har i landet.
– Det krever mye og god planlegging å reise inn i høyrisiko-områder. Det har også vært utfordrede å verifisere bilder/video og nyhetsmeldinger fortløpende. Noen ganger tenker vi at det ikke er nok timer i døgnet, forteller Henriksen.
NRK har - i likhet med TV 2 - stort sett vært tilstede i Ukraina siden februar i fjor.
Det har kostet, medgir Falkenberg Mikkelsen.
– Det er utallige små og store beslutninger som skal tas, og hele tiden med sikkerhet som førsteprioritet. Arbeidsforholdene for våre Russlands-korrespondenter har også vært og er vanskelig. Jeg mener de gjør en helt uvurderlig jobb med å forstå hva som nå skjer i nabolandet vårt under Putin, sier han.
Begge medgir at sikkerhetsvurderingen også har et krevende menneskelig hensyn.
– Det gjør vi med dypt alvor, og prater oss gjennom reisene både før og etter. Det bygger på gjensidig tillit mellom medarbeiderne i felt og oss i utenriksledelsen. Vi må stole på hverandre underveis og vi må snakke godt sammen, sier Falkenberg Mikkelsen.
– Jeg har selv jobbet mye i krigssoner. Det er en god erfaring å ha med seg, men jeg synes det er mer krevende å ta beslutninger på vegne av andre enn da jeg bare hadde meg selv og min egen journalistikk å tenke på!
Debrief og psykolog
Henriksen understreker at TV 2 har jobbet godt med sitt sikkerhetsopplegg, og er trygge på den.
Derfor ble også TV 2 igjen i landet, da flere andre norske mediehus evakuerte landet i starten av fullskala-krigen.
– Vi var ikke i tvil om at vi skulle forsøke å operere i landet så lenge som mulig, og vi er der fortsatt, sier Henriksen.
– Det er frivillig å dekke krig, alle utenriksjournalister i TV 2 har sikkerhetskurs, og vi er fire team som bytter på å være i landet, sier hun.
TV 2 bruker også mye tid på å debriefe medarbeidere underveis når de kommer hjem. Dette gjelder både utegående og desk-baserte reportere.
– Vi prater mye og har også en psykolog som lærer oss nyttige måter å for eksempel takle overgang fra krig til hverdag igjen, sier Henriksen.
Underveis i krigen har også deler av sikkerhetvurderingen blitt enklere - takket være erfaring og samarbeid.
– Vi har fått et veldig godt sikkerhetssamarbeid på tvers av mediehus også internasjonalt. Vi som utenrikssjefer er alle opptatt av at journalistene våre skal kunne operere tryggest mulig i felt. Deling av informasjon og ulike erfaringer fra krigsområder er viktig for alles sikkerhet, sier Henriksen.
Og legger til:
– Jeg vil påstå at vi aldri før har vært så rause med hverandre, og heiet på hverandres viktige journalistiske bidrag i felt.
Falkenberg Mikkelsen trekker også frem et annet aspekt av krigsdekningen som er blitt bedre med tiden.
– Jeg synes vi og norsk presse generelt har blitt flinkere til å kjenne igjen russisk desinformasjon og identifisere når det kommer bevisste falske påstander fra politikere, sier han.
– Og så er det jo veldig gledelig at vi i norsk media har klart å samarbeide om bildeverifisering, det gjør at vi har en bedre infrastruktur til å stå imot trykket vi er utsatt for både av bevisst desinformasjon, men også kaoset som råder på sosiale medier, sier Falkenberg Mikkelsen.
