Rundt ti dager før Russlands invasjon av Ukraina i fjor reiste fotograf og journalist Kyrre Lien til hovedstaden Kyiv, vel vitende om at spenningen var på vei oppover.
I sekken pakken han utstyr i tilfelle det kunne bli en invasjon, med tørrmat og beskyttelsesutstyr.
– Men det var en ganske fjern tanke at det faktisk kom til å skje - at Russland kom til å invadere, sier han til Medier24.
Scenarioet virket også være fjernt for ukrainere Lien pratet med.
Men den 23. februar i fjor begynte ting å tyde på at en invasjon var i ferd med å skje.
På hotellrommet den kvelden slet Lien med å sove, og fulgte heller med på utviklingen på Twitter og Google Maps.
Alt tydet på en invasjon.
Klokka 23.00 sendte han en melding til sin kollega Amund Bakke Foss:
«Det skjer i natt. Men dette vil gå bra. Vi holder ut sammen. Dette blir historie.»
– Jeg tror ikke jeg har vært i en så emosjonell, skummel og uberegnelig situasjon før, sier Lien.
Tekstmeldingen som gikk fra Kyrre Lien til sin kollega Amund Bakke Foss klokka 23.00, 23. februar 2022.Foto: Kent Olsen/skjermdump
Våknet midt på natta
En gang mellom klokka fire og fem våknet Lien til en telefon fra nattevakten hos VG. Beskjeden var klar: krigen er i gang.
– Da visste man i hvert fall hva man hadde å forholde seg til. Da var det bare å kjøre hardt etter det, forteller han.
Da var det på med skuddsikre vester, og begynne å rapportere på VGTV. De første dagene ble det rapportert fra bomberom og litt ute på gata.
Usikkerheten fikk Lien og kollegaer kjenne på nært hold.
– Vi hadde et øyeblikk hvor vi hadde vært ute på gata og rapportert, så kom det ukrainske soldater og trakk våpen på oss. Sannsynligvis trodde de vi var spioner. Det var en ubehagelig opplevelse som gjorde at vi måtte at noen flere runder på risikoen på hvordan vi skulle klare å rapportere om dette, sier han.
– Var du noen gang redd?
– Ja, jeg var absolutt redd. Og jeg var nok kanskje mest redd natt til selve invasjonen. Det er nesten som å følge at et tog skal treffe deg, og så vet du ikke hvordan det er. Og du vet ikke når det kommer til å skje, men du vet at det er på vei.
Hjemme satt også venner og familie. De to første dagene tikket det inn mange bekymringsmeldinger til Lien.
– Det gjør jo vondt også for meg å på en måte påføre den smerten på noen andre, da spesielt mine foreldre som blir veldig engstelige. Men jeg forsøker å berolige dem så mye som mulig og sende oppdateringer hele veien, forteller han.
Etter de første dagene trakk Lien og resten av VG-teamet seg ut av Kyiv. I etterkant har Lien vært tilbake i Ukraina flere ganger.
Han forteller at det har vært givende å reise tilbake, og at det føltes tryggere med mer stabile fronter.
Det har også vært turer som har gitt sterke inntrykk, som massakren i Butsja.
Lien og en kollega reiste inn i byen få dager etter at de russiske styrkene hadde trukket seg ut.
På stedet så de nesten ingen andre journalister, soldater eller politifolk. I gatene lå det fortsatt lik, og flere bygninger var ødelagt.
– Det er et veldig sterkt øyeblikk, men samtidig er det også veldig viktig å rapportere om det, og være der for å dokumentere det, forteller han.
Det siste mener han er viktig, og sikter til konspirasjoner om at det hele har vært iscenesatt.
– Da kan jeg si til dem at jeg har vært der og sett det selv med egne øyne, og snakket med mennesker som var veldig tydelige på at det er russiske soldater som står bak, sier Lien.
Kyrre Lien er på plass i Schibsted-bygget, men neste uke reiser han til Polen.Foto: Kent Olsen
Sterke inntrykk
For å bearbeide de sterke inntrykkene han møter i felten har han hatt profesjonell debrief gjennom VG.
Å snakke med kollegaer sier han også fungerer bra.
– Det er nok eksempler på alkoholiserte utenriksreportere i verden som er blitt ødelagt av inntrykk. Det er det siste jeg har lyst å oppleve selv. Derfor prøver jeg å ta det ganske seriøst, forklarer han.
Jordskjelvet i Tyrkia og 22. juli-terroren er to eksempler på inntrykk som har vært krevende, fordi da var det tett på hjem og arbeidssted, som skulle være trygt.
– Jeg var i Beirut og opplevde jorskjelvet midt på natta. Da løp vi ut midt på natta, jeg og samboeren, og var livredd og ikke visste hva som kom til å skje, sier han.
Tilbake til Ukraina. På det ene året invasjonen har vart gir Lien norske medier et godkjent-stempel og vel så det.
I forkant av invasjonen var det også krig i i det østlige Ukraina, samt Krim-annekteringen fra 2014.
Lien, som har dekket Ukraina i en årrekke, merket at norske medier var lunkne etter hvert som den krigen pågikk, og håper ikke det skjer igjen.
– Det er nok den store prøvelsen fremover. I en sånn saktegående kvern så håper jeg bare at de fortsetter å prioritere krigen. Spørsmålet er om de er interesserte om et par måneder hvis norske medier ser at lesertallene begynner å dyppe, sier han.
Selv reiser han til Warsawa der han skal være et halvt år for VG. Planen der er å fortsette å dekke Ukraina og Europa.
Hva som skjer etter seks måneder vet han dog ikke.
