Det er i år sendt inn 62 metoderapporter, og selv om det er mange «faste innslag» som VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv og NRK med, finnes det også flere debutanter på lista.
Det setter fokus på hvilke negative og positive sider som stor hytteutbygging gir for et område som Valdres, alt fra arbeidsplasser, klimaglassutslipp, naturvern og arealplaner.
Totalt sett har avisen skrevet et tosifret antall artikler om temaet.
Redaktør i Avisa Valdres, Hilde Lysengen Havro, forteller til Medier24 at de ønsker å vise frem journalistikken sin for andre.
– Det er et prosjekt vi mener er kvalifisert, selv om det er mange andre gode prosjekter på listen. Og så handler det om kulturbygging internt i redaksjonen. Jeg synes det har vært litt for lett for redaktører å si «Dette kan vi ikke prioritere, vi har for lite folk, vi har for mange saker», sier hun.
Hun mener det handler om å levere på et løfte til leserne.
– Vi skal ikke bare skrive dag-for-dag-saker, men også ta oppgaven med å belyse problemstillinger som er viktig for leserne.
Hun legger til at det å skrive rapporten, også har vært god læring.
– Å lage en metoderapport er med på å bygge den interne kunnskapen, og se på hva som trengs for å jobbe metodisk.
Lysengen Havro forteller at de i prosjektet fikk gjøre noe helt nytt.
– Vi fikk GPS-koordinater for alle hytter i Valdres. Så fikk vi med oss redaksjonell utvikling i Amedia til å putte dette inn i et interaktivt kart, i tillegg til å legge inn områdene kommunen har satt av til hyttebygging. Slik kan leserne se hvordan hyttebebyggelsen er og blir, sier hun.
Hun mener søkelyset på manglende lokalavis-bidrag de siste årene, fører til en bevisstgjøring.
– Det trengs redaksjoner som er villig til å grave, og redaktører som legger til rette for det. Å skape en kultur og rom for å kunne sette seg ned i en periode med et større prosjekt. Det er noe av det viktigste redaksjoner kan ta med seg.
En annen nykommer på årets liste er lettlest-avisen Klar Tale.
De har levert rapport for saken «De som ikke forsto», som tar for seg NAV-skandalen, og det at en av tre dømte av ulike årsaker ikke forsto regelverket.
Redaktør i Klar Tale, Gøril Huse, forteller til Medier24 at avisen søkte innsyn i de første 77 dommene i NAV-saken, og har gått igjennom dem.
– Vi ønsket å se på hvorfor så mange ble dømt for trygdesvindel, og hadde en hypotese om at mange ikke forsto regelverket. Da vi begynte å lese dommene forsto vi raskt at vi var inne på noe.
Etter å ha analysert alle dommene, tok avisen kontakt med flere av de dømte i saken, og snakket også med NAV-sjefen.
– Det var svært utfordrende. Dette er mennesker som har sonet dom, og som har opplevd store konsekvenser.
En ekstra utfordring for avisen har vært nettopp det at de er en lettlest-avis. Huse sier at redaksjonen var opptatt av at gravesaken skulle kunne leses av alle.
– Vi bruker opp mot dobbelt så lang tid som andre på å skrive en vanlig sak, fordi den skal være lettlest. Her er det mange juridiske begreper, og saken skal være forståelig uten at man mister nyanser, forklarer Huse.
Avisen har publisert en lang og en kort versjon av saken, i tillegg til at den er tilgjengelig på lyd.
Saken ble også publisert i Dagsavisen og Vårt Land, som begge er i samme konsern.
Redaktør Gøril Huse sammen med redaksjonen Cathrine Kahrs, Arnfinn Storsveen, Karin Flølo og Jenny Marie Baksaas.
– Gøy og lærerikt
Og Huse forteller at saken har fått store konsekvenser.
– Den har blitt tatt opp i Stortinget, og har blitt spredt til de store avisene gjennom NTB.
Hun forteller at dette var det første store graveprosjektet til Klar Tale.
– Og det er ikke ofte at en så liten redaksjon tar for seg en så nasjonal sak. Og jeg mener vi har gjort et veldig viktig arbeid for å utfylle den saken.
– Og vi ønsker å være en inspirasjon til små redaksjoner. Hvis man har en ide, god prosjektledelse og guts, så er det fullt gjennomførbart, så lenge man bruker tid nok, sier hun og legger til:
– Vi som er små blir inspirert av de store prosjektene til Dagbladet, VG og DN, de legger lista høyt. Men det betyr ikke at vi som er små ikke kan få til noe som er like verdifullt.
Huse forteller at det har vært en gøy og lærerik periode.
– Det bygde oss sammen som en redaksjon. Og jeg er skikkelig stolt av gjengen her.
