Stengingen av Follobanen mellom Oslo og Ski etter bare en drøy uke i drift har skapt mye oppmerksomhet i mediene den siste tiden.
Jernbanelinjen kostet 36,8 milliarder kroner og tok 13 år å bygge. Noe som gjør det til tidenes dyrest samferdselsprosjekt i Norge.
Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, forteller at sakene om Follobanen skaper stor interesse blant deres lesere.
Hun mener det er åpenbart at alle omstendighetene rundt Follobanen utløser et informasjonsbehov.
Men til tross for at dette behovet er stort, er dialogen med selskapet som har ansvar for infrastrukturen på jernbanen i Norge, Bane NOR, for dårlig, ifølge Strøm-Gundersen
– Den åpenheten fra Bane NOR som vi er avhengig av opplever jeg er gjort vanskelig, sier Strøm-Gundersen til Medier24.
Se Bane Nors tilsvar til kritikken nederst i saken
To pressebriefer
Nyhetsredaktøren forklarer at deres oppgave er å gå inn i sakskomplekset for å gi offentligheten svar og mest mulig presis informasjon om hva som skjer med et så stort prosjekt som Follobanen.
– Da er det viktig å ha en tilgjengelighet med Bane NOR, som betyr at de kan svare på spørsmål, bidra til å verifisere opplysninger vi har, eller bidra med svar slik at vi kan kontrollere opplysninger.
Bakgrunnen for at Aftenposten opplever dialogen som vanskelig er ifølge Strøm-Gundersen at Bane NOR har innført et pressebrief som skal være hver mandag og torsdag klokken fire, altså etter normal arbeidstid.
– Problemet er at tilgjengeligheten da presses inn mot to tidspunkter, sier Strøm-Gundersen.
Nyhetsredaktøren trekker frem et eksempel hvor en journalist i Aftenposten henvendte seg til Bane NOR med et konkret spørsmål om utsatt testkjøring som bygget på kilder.
– Da fikk vi beskjed om at vi måtte vente med å få svar til pressebriefen dagen etter klokken fire. Det mener jeg ikke er godt nok. Vi er helt avhengig av å få den type informasjon.
Aftenposten valgte likevel å publisere saken da de hadde troverdig kilder på opplysningene.
Kort tid etterpå sender Bane NOR en pressemelding om at testkjøringen var utsatt.
– Jeg tenker det er naturlig at de er åpne og tilgjengelige for den type spørsmål, og ikke henvender til en pressebrief som skal være en halvannen dag etter.
– Ikke godt nok
Strøm-Gundersen opplyser at Aftenposten også tidligere har opplevd dårlig tilgjengelighet fra store statlige institusjoner.
Tidligere har det å lufte frustrasjonen overfor dem det gjelder, resultert i suksessfulle løsninger.
Også denne gangen har Aftenposten sendt en henvendelse til Bane NOR.
Her forteller Aftenposten at de opplever «vanskelige arbeidsbetingelser». De har også ønsket et møte for å diskutere løsninger og forbedringer.
Medier24 har sett e-posten som ble sendt sist torsdag.
Da Medier24 intervjuet Strøm-Gundersen torsdag ettermiddag, hadde ikke Bane NOR svart på Aftenpostens e-post. Det gjorde de fredag ettermiddag.
Nyhetsredaktøren understreker at hun ikke vil pressebriefene fra Bane NOR til livs.
– I utgangspunktet er det bra at de er tilgjengelige. Men poenget mitt er hva som skjer i mellom periodene med pressebriefer. Fra vår side er det ikke godt nok å henvende seg til dem.
Strøm-Gundersen synes også det er utfordrende at pressebrifene er lagt til etter normal arbeidstid.
– Også journalister jobber innenfor normal arbeidstid som andre folk. Journalistene som jobber daglig har en arbeidstid som er mellom 08 og 16. Jeg mener det er naturlig at man legger pressebriefer i den perioden hvor journalister og andre er å jobb.
Aftenpostens nyhetsredaktør viser til Folkehelseinstituttet som et eksempel på god åpenhet når det stormer i media.
– Under pandemien hadde FHI pressebrief, men de var også tilgjengelige til å svare på spørsmål utenom pressebriefene.
Bane NOR ønsker å være åpne
Medier24 har forelagt kritikken overfor Bane NOR.
Torild Uribarri, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bane NOR, svarer skriftlig.
Hun bekrefter overfor Medier24 at de fikk en henvendelse om dette fra nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Strøm-Gundersen.
– Vi opplevde at Strøm-Gundersen ønsket å gi oss noen innspill og at vi skulle komme med en tilbakemelding. Vi synes derfor det er spesielt at nyhetsredaktøren i Aftenposten går til Medier24 med dette før vi fikk svart. Vi ga vårt svar fredag ettermiddag, før vi fikk henvendelsen fra Medier24, skriver Uribarri.
Medier24 har også sett svaret fra Bane NOR.
Videre skriver Uribarri at de ønsker å være åpne om arbeidet med gjenåpningen av Follobanen.
– Vi ønsker også å svare pressen så raskt som mulig. Dessverre er det ikke alltid vi har svarene på stående fot. Det skyldes at svarene blir resultat av pågående undersøkelser hos oss, og klare først etter at undersøkelsene er ferdigstilt.
Hovedfokus er å få satt banen i drift igjen så raskt som mulig så de får tilbake det togtilbudet som er lovet pendlerne, skriver Uribarri.
– Fagfolkene våre må prioritere arbeidet i tunnelen og det kan innimellom føre til at vi ikke klarer å respondere like raskt som ønskelig.
I mailen skriver Uribarri at Bane NOR mottar svært mange henvendelser fra alle de store redaksjonene, fagmedier og lokale medier, i tillegg til et stort antall innsynsbegjæringer.
– Per 17. januar har vi blant annet mottatt hele 201 innsynsbegjæringer om Follobanen bare fra Aftenposten. Av disse har Aftenposten fått innsyn i 150 av forespørslene. 37 innsynsbegjæringer er fortsatt under behandling, mens vi har mottatt 14 klager fra Aftenposten på avslag og sent svar.
– Kort svarfrist
Bane NOR hevder det ikke stemmer at de ikke er tilgjengelig utenom pressebriefene.
Ifølge Bane NOR har de i perioden 19. desember til 19. januar fått mer enn 40 henvendelser fra Aftenposten, samt flere tilleggsspørsmål i etterkant.
– Alle henvendelser besvares så raskt som mulig, også på kveldstid og i helgene, skriver Bane NOR og påpeker at det har vært muligheter for 1 til 1 intervjuer flere ganger etter pressebriefene med konsernsjef Gorm Frimannslund, konserndirektør Stine Undrum og relevante fagpersoner.
Bane NOR etablerte pressebrief to faste dager i uken med mulighet for egne intervjuer, med formål å møte informasjonsbehovet best mulig, påpeker Uribarri.
– Mange medier ønsker mye av den samme informasjonen og vi ønsker derfor å tilrettelegge for dette gjennom å informere samtidig. Det stemmer at pressebriefene gjennomføres kl. 16.00. Det skyldes at våre ledere og fagfolk tidligere på dagen må prioritere å håndtere situasjonen slik at vi får banen i gang igjen.
Bane NORs konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt stusser over at Aftenposten reagerer på tidspunktet for pressebriefene.
– Vår opplevelse er snarere at Aftenposten forventer at vi er tilgjengelig med raske svar både på kveldstid og i helgene, altså utenom «ordinær arbeidstid». Vi har fått flere henvendelser fra Aftenposten sent på kvelden, lørdag og søndag, med kort svarfrist.
Uribarri skriver videre at Bane NOR har døgnbemannet pressevakt som håndterer trafikale henvendelser.
– I den situasjonen vi står i nå, er det satt på flere ressurser slik at vi besvarer mer også kveld og helg. Noen av spørsmålene trenger vi dog å undersøke videre internt for å kunne gi gode og opplysende svar, som vi mener at Aftenpostens lesere fortjener.
Hun mener det kun har skjedd to ganger at Bane NOR har henvist til pressebriefen etter spørsmål fra Aftenposten.
– Eksempelet ved utsatt testkjøring er ett av disse og den skulle vært svart ut med en gang, så det var en glipp fra Bane NOR. I det andre tilfellet henviste vi til neste pressebrief fordi en av Aftenpostens journalister allerede hadde fått svar på spørsmålene som ble stilt, to dager tidligere, skriver Uribarri før hun påpeker at de skal legge forholdene godt til rette for pressen.
– Samtidig ber vi om respekt for at hensyn til arbeidsforholdene må gå begge veier. Vi ser frem til en god dialog med Aftenposten og deres journalister.
