Flere redaktører og kommentatorer er tilfredse med medie­dekningen av 22. juli-terroren

Flere norske redaktører og kommentatorer er tilfredse med mediedekningen av 22. juli-terroren i 2011, kompleksiteten og omfanget av angrepene tatt i betraktning.

Det kommer fram i den ferske rapporten fra Retriever, på oppdrag fra Fritt Ord. Rapporten ble presentert onsdag formiddag.

Det er første gang at mediedekningen av 22. juli-terroren er systematisk analysert.

Se flere hovedfunn fra rapporten nederst i saken

BT-redaktøren etter gjennomgang av 22. juli-dekningen: – Kommer til å gjøre endringer

21 av 45 redaktører svarte

Videre hevder de fleste redaktører at AUF har blitt behandlet som ofre og med respekt, men samtidig erkjennes det at visse saker ikke burde ha blitt publisert, heter det i rapporten.

Rapporten baserer seg på intervjuer med redaktører og kommentatorer i både region- og riksdekkende aviser, som jobbet i mediene sommeren og høsten 2011.

Rapporten skriver imidlertid at kun 21 av 45 spurte redaktører har svart i undersøkelsen Fritt Ord sendte ut.

Av de 21 har nesten alle svart skriftlig, men flere respondenter har ikke svart på alle spørsmålene. Ifølge rapporten er det fordi de mener spørsmålet er irrelevant eller husker ikke.

En av de som har svart er Torry Pedersen. Han var ansvarlig redaktør i VG i 2011.

– I enhver analyse av dekningen er det viktig å ha med seg hvor massiv den var. De første sju dagene ble det publisert 250 avissider om saken bare i VG, foruten en døgnkontinuerlig oppdatering digitalt, skriver han i svaret.

Gard Steiro var konstituert sjefredaktør i Bergens Tidende i 2011. Han sier avisen fikk mange reaksjoner hver gang de publiserte bilder av Anders Behring Breivik i tiden etter terrorangrepet.

– Det var flere som mente vi skulle være varsomme med å omtale manifestet hans og videreformidle annet høyreekstremt tankegods – selv om formålet var å fremme kunnskap og debatt. Her tror jeg Bergens Tidende fant en fornuftig balansegang mellom hensynet til dem som var hardest rammet og publikums behov for innsikt.

INNSIKT:

PFU: Hva lærte vi av 22. juli?

Tok tid for kritisk debatt

Om dekningen det første året og på spørsmålet «Ble det mer eller mindre rom for kritisk debatt, mener du?», svarer flere at det ble mer rom for det etter hvert.

Lars Helle i Dagbladet trekker fram at det kjapt ble kritisk debatt om medienes rolle. Han skriver at den «eksisterte fra første øyeblikk».

– Det var store aksjoner (bl.a. med å snu aviser bak-fram i avisstativene) mot medienes eksponering av Breivik og allerede første uka skrev jeg selv en kommentar om hvorfor vi brukte så mye plass på ham, skriver Helle, som var sjefredaktør i avisen i 2011.

Samtidig mener han det tok tid før det var rom for kritisk debatt innen politikk og beredskap.

På samme spørsmål forteller daværende kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende at det var mange spørsmål som ikke ble trykket i avisene i starten, blant annet innlegg som viste hat mot Arbeiderpartiet og støtte til Breivik:

– Det var konsensus i redaksjonen om at det ikke skulle på trykk. I alle fall det første halvåret hadde vi lite av dette på trykk.

Sommeren 2021 beklaget flere norske medier deler av dekningen etter 22. juli. Ifølge rapporten er det delte meninger om det var på sin plass å beklage eller ikke.

«Flere hevder at uheldige enkeltformuleringer bør beklages, slik det er gjort, men i det store og hele har de fleste lite å beklage.», konkluderer rapporten med at redaktørene og kommentatorene mener.

MENINGER:

Nazistiske hånd­hilsener er like effektive symboler uten lyd

– Viktig å beklage

Ole Erik Almlid var nyhetsredaktør i Aftenposten i 2011. Han mener det er de som ledet redaksjonene i 2021 som må svare på om det var riktig eller ikke å beklage.

– På generelt grunnlag vil jeg si at det er viktig å ikke bli for politisk korrekt også i ettertid, og at man må tåle å stå for det man har gjort. Det er viktig å beklage, men jeg mener ikke at det var enormt mye kritisk journalistikk akkurat i den perioden.

Per Arne Kalbakk og Stein Bjøntegård i NRK mener at det ikke er grunn for mediene å beklage behandlingen av AUF eller andre deler av 22. juli-dekningen.

– Med tanke på hvor enormt omfattende denne dekningen har vært over mange år, og hvor ekstremt krevende deler av dekningen har vært, kan man like gjerne snu på det og si at det har vært oppsiktsvekkende få saker hvor redaksjoner har funnet grunn til å beklage, hvor det har blitt krevd noen form for beklagelse, eller hvor journalistikken har vært av en slik karakter at det har blitt funnet brudd på god presseskikk i PFU.

Rapporten tar for seg all norsk mediedekning av 22. juli-terroren fra sommeren 2011 til sommeren 2022, opplyser Retriever.