«Konsekvensen av å ikke publisere saken, kunne medføre at alvorlige og straffbare lekkasjer om nordmenns kredittkortbruk i utlandet aldri ble avslørt og stanset, og at langt flere enn Elden og potensielt andre ble utsatt for det som fremsto som ulovlig overvåkning i sanntid ved utenlandsreiser.».
Dette skriver Kapital-redaktør Vibeke Holth i et tilsvar til Pressens faglige utvalg, etter at tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen anklaget Kapital for falske påstander om at han lekket informasjon om valutatransaksjoner.
Også Skatteetaten avviser at Kapital har avslørt noe som helst. Etaten viser til interne undersøkelser. Men de ser ikke Holth noen grunn til å stole på.
– Skatteetaten avviser lekkasje av personsensitiv informasjon basert på kun enkle, innledende undersøkelser som ikke kan utelukke lekkasjer. Det er svært alvorlig og bør være et tankekors for alle som er opptatt av personvern og lekkasje av sensitiv informasjon fra det offentlige, sier Holth.
«Sprøyt og oppspinn».
Det hele startet med en omfattende reportasje fra Kapital før påske kalt ValutaLeaks. Her påsto Kapital at tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen hadde lekket informasjon om kortbruk fra Valutaregisteret.
Skattedirektoratet avfeide påstandene som grunnløse. Jan-Egil Kristiansen svarte med å klage Kapitals reportasje inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).
I et omfattende tilsvar til Kristiansens klage, står redaktør Vibeke Holth for sin artikkel, og anklager Kristiansen for å villede PFU, og omtaler deler av hans informasjon som «sprøyt og oppspinn».
– Egen kilde i Skatteetaten
Den opprinnelige artikkelen etterlot et tydelig inntrykk av at Kapital mener at daværende skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen ga journalist Knut Gjernes i Dagens Næringsliv informasjon fra Valutaregisteret om advokat John Christian Eldens kortbruk i utlandet.
Samtidig innrømmer Kapital at redaksjonen ikke kan bevise dette.
I tilsvaret argumenterer Holth for at påstandene stemmer.
«Kapital har heller aldri lent seg på kun én kilde, slik klagen gir inntrykk av. Vi har vært i kontakt med titalls personer, on the record og off the record, for å skaffe et så grundig bilde av saken som mulig. Informasjonen fra disse har vi kryss-sjekket med Hansens påstander slik at vi har hatt flere personer fra ulike ståsted som har bekreftet/avkreftet de samme forholdene.» skriver Holth.
Hun skriver at redaksjonen har en egen kilde i Skatteetaten, som støtter deres fremstilling.
«Vi var også i kontakt med en sentralt ansatt i Skatteetaten med inngående kjennskap til varslingssaken. Dette for å forsikre oss ytterligere om at vi ikke skrev noe som var feil eller urimelig. Vedkommende har ingen partsinteresse i saken, og ville ikke stå frem offentlig eller utgi informasjon til Kapital, men lot oss oppsummere hovedinnholdet i saken. Vedkommendes konklusjon var at vår versjon, slik Kapital samvittighetsfullt fremla den, hørtes riktig ut.» skriver Holth.
Medier24 har bedt Skatteetaten kommentere dette.
– Skatteetaten er ikke kjent med at en sentralt ansatt skal ha hatt kommunikasjon med Kapital slik det påstås, sier kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum i Skatteetaten.
Medgir at påstander kunne være «potensielt urettmessige»
I tilsvaret argumenterer redaktør Holth hvorfor hun brukte Jan-Egil Kristiansens navn.
«Det ble også vurdert å publisere artikkelen ved å anonymisere klager (Kristiansen, red anm.), men dette kunne medføre urettmessig mistanke mot andre i Skatteetaten.» skriver Vibeke Holth.
Hun mener beskyldningene kunne virke positivt for Kristiansen, i fall de ikke skulle stemme.
«Det er krevende i forkant av publisering å vite hvordan den allmenne leseren vil oppfatte artikkelen, men vi var av den oppfatning at omtalen av Kristiansen også kunne medføre sympati med ham fordi han ble utsatt for potensielt urettmessige påstander av en omstridt og kranglete skattyter.» skriver Holth.
Advokater vil ikke støtte
Kapitals redaktør skriver også at advokatene John Christian Elden og Christian Flemmen Johansen bekrefter Kapitals versjon.
«Bl.a. fikk Per Morten Hansen […] taushetsbelagt, sensitiv, detaljert og spesifikk informasjon om advokat John Christian Eldens kortbruk i utlandet fra Valutaregisteret. Minst tre kilder har sett denne korrespondansen på Hansens mobiltelefon, foruten Hansen selv. Blant annet gjelder dette advokatene John Christian Elden og Christian Flemmen Johansen som bekrefter Kapitals versjon.» skriver Holth.
Overfor Medier24 vil ingen av advokatene bekrefte Holths fremstilling.
– Jeg har ikke lest PFU-dokumentene og har ikke peiling på hva de diskuterer. Jeg har ikke ønsket, og ønsker ikke, å kommentere denne saken, da varslingssaker er undergitt streng taushetsplikt, der jeg faktisk er den taushetsberettigede. Det eneste jeg har sagt er at den er behandlet på en for meg tilfredsstillende måte, skriver Elden i en epost til Medier24.
I varslet han sendte Riksadvokaten skriver Elden at han har blitt fortalt om lekkasjer fra Valutaregisteret. Men han tar forbehold om at opplysningene kanskje ikke er korrekte:
«Som en disclaimer vil jeg legge til at jeg ikke kan gå god for validiteten av det jeg har hørt, […]» skriver Elden.
Christian Flemmen Johansen ønsker ikke å kommentere saken.
Grove beskyldninger
Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum i Skatteetaten mener Kapital feiler.
– I Kapitals opprinnelige artikkel ble det presisert at bladet ikke har «noen dokumentasjon» på at vår tidligere ansatt «skal ha lekket ulovlig og taushetsbelagt informasjon». Etter vår mening har Kapital heller ikke i sitt tilsvar til Pressens faglige utvalg klart å dokumentere forholdene i saken. De grove beskyldningene mot vår tidligere ansatt er altså fortsatt ikke dokumentert. Skatteetaten reagerer på at Kapital publiserer udokumenterte påstander om straffbare forhold som lekkasje og brudd på taushetsplikten knyttet til en av våre tidligere ansatte, som sluttet etter eget ønske for å bli pensjonist, sier Mjærum.
«Fortsatt udokumentert»
I en skriftlig kommentar til PFU skriver Jan-Egil Kristiansen om Holth tilsvar.
«Artikkelens grunnprinsipp har to sentrale forutsetninger: (i) at opplysninger ulovlig er lekket fra Valutaregisteret og (ii) at det er jeg som står bak lekkasjene. Til tross for Kapitals 10 sider lange tilsvar og 8 bilag, er begge disse premissene fortsatt udokumenterte.» skriver Kristiansen til PFU.
– Saken gjelder konkrete og usanne beskyldninger mot meg om grove tillitsbrudd i arbeidsforholdet som offentlig tjenestemann. Disse er tilbakevist av meg, og også av min tidligere arbeidsgiver. Av Kapitals tilsvar fremgår det at Kapitals redaktør forstår at beskyldningene Kapital har rettet mot meg er av en så alvorlig karakter at det «kunne implisert straffeansvar». Kapitals redaktør er dermed innforstått med at Kapital har beskyldt meg for å ha gjort noe straffbart. Beskyldningene er usanne, derfor lar de seg ikke dokumentere, skriver Kristiansen.
Til Medier24 sier Kristiansen at han etter 45 år i statens tjeneste aldri har opplevd lignende.
– Jeg har vært i kontakt med mange journalister, og har bare positive opplevelser. De har vært seriøse og grundige. Jeg har følt meg godt behandlet. Det er trist at jeg nå rett etter at jeg har sluttet, får opplevelsen av å bli hengt ut urettmessig med usanne beskyldninger som overhodet ikke er dokumentert, sier Kristiansen.
Skatteetaten mener altså at etaten har sjekket, og ikke funnet noen grunn til å tro at ansatte har lekket informasjon om kortbruk i utlandet, forsikrer etaten overfor Medier24.
– Skatteetaten har gjort grundige undersøkelser i denne saken, og har ikke funnet noen spor av oppslag i valutaregisteret eller andre aktuelle registre og gir ikke grunnlag for mistanke om at det er utlevert taushetsbelagt informasjon. På generelt grunnlag: Skatteetaten har ansvaret for Valutaregisteret og anser faren for lekkasjer for svært liten. Flere etater har tilgang til opplysningene i Valutaregisteret, alle søk loggføres og kan ettergås. Misbruk vil få konsekvenser, skriver Astrid Bugge Mjærum i et svar til Medier24.
Kortbruk til enkeltpersoner blir registrert i ulike registre, og skal ikke deles med utenforstående.
Vibeke Holth finner liten grunn til å stole på Skatteetatens undersøkelser. Hun viser til Skatteetatens egen redegjørelse av 29. april, som Jan-Egil Kristiansen la ved sin klage til PFU.
Her skriver Skatteetaten at det «ikke er mistenkelig å søke i Skatteetatens databaser, da det er nærliggende tjenstlig behov for å bruke databasene for etatens saksbehandlere. Det var kun aktuelt å gå videre med nærmere undersøkelser dersom resultatet av undersøkelsene av loggene viste at det var loggført mistenkelige søk.»
Gjennom hva Skatteetaten kaller innledende undersøkelser fant man ikke noe som tydet på uregelmessigheter. Internrevisjonen undersøkte logger av relevante søk i sine databaser Valutaregisteret, Skattefinn som har flere registre og saksbehandlingssystemet System for likning i den aktuelle perioden.
Undersøkelsen av loggene var ikke knyttet til saksbehandleres aktivitet, men alle loggførte søk på relevante navn, landkoder, personnumre og organisasjonsnumre.
Skatteetaten fant ikke noe, men tar et forbehold:
«Internrevisjonen kan ikke utelukke eller garantere at en eventuell innhenting av informasjon om den aktuelle kortbruken er gjort på en måte som er så fordekt at en enklere undersøkelser ikke avdekker dette. På bakgrunn av beskyldningenes løselige karakter er det imidlertid ikke aktuelt med større utredningsskritt med mindre enklere undersøkelser eventuelt skulle gi grunnlag for dette.» heter det i redegjørelsen.
– Svært alvorlig, et tankekors
Vibeke Holth og Kapital mener svaret viser at Skatteetaten ikke har løftet alle stener:
– Skatteetaten avviser lekkasje av personsensitiv informasjon basert på kun enkle, innledende undersøkelser som ikke kan utelukke lekkasjer. Det er svært alvorlig og bør være et tankekors for alle som er opptatt av personvern og lekkasje av sensitiv informasjon fra det offentlige, sier Holth.
Hun mener Skatteetaten burde svart mer inngående:
– Kapital er kritiske til at Skatteetaten, som burde være opptatt av transparens og åpenhet, har nektet å oppgi overfor Kapital hvem som har utført den angivelige granskningen og hva slags habilitetsforhold vedkommende har hatt eller ikke hatt overfor den advokat Elden har varslet om, skriver Holth til Medier24.
Medier24 har foreholdt Holths kritikk til Skatteetaten, som gjentar:
– Internrevisjonen undersøkte logger i Skatteetatens databaser, inkludert valutaregisteret. Resultatet av gjennomgangen av loggene viste at det ikke var noen mistenkelige søk som ga grunnlag for videre undersøkelser, uttaler kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum.
Vibeke Holths tilsvar:
«Av prinsipielle grunner ønsker, og har Kapital ikke ønsket, å forhåndsprosedere en sak som skal opp til uavhengig behandling i PFU i et annet medium, men siden M24 nå publiserer det som vel er sin femte artikkel om saken uten å problematisere kjernen i lekkasjesaken sett fra Kapitals side, ser vi oss nødt til å komme med følgende kommentar:
Kapital stiller seg undrende til at Skatteetaten ikke er kjent med, og ikke kjenner seg igjen i påstanden om lekkasjene fra Valutaregisteret. Dette fordi Skatteetaten, ved skattedirektør Hans Christian Holte, i januar 2020 mottok et skriftlig varsel fra advokat John Christian Elden om nettopp om lekkasjen av nettopp hans egne sensitive persondata. Kopi av varslingsbrevet ble også sendt til riksadvokat Jørn S. Maurud.
Av Eldens varslingsbrev fremgår det nøyaktig hvilke data om hans valutatransaksjoner i utlandet som er lekket. Bl.a. har informasjon om når og hvor advokat Elden vekslet penger på Gardermoen, og at Elden var i Dubai i periodene 18.-20. mai 2018, 3.-7. oktober 2018, samt 14.-16. mars 2019, blitt lekket, sammen med informasjon om hvor og hvordan kortene hans ble brukt i denne sammenheng. Det var utelukkende valutatransaksjoner og informasjon som ikke fremkommer noe annet sted enn i Valutaregisteret.
Dette varslingsbrevet fra advokat Elden er sendt til PFU som dokumentasjon, så at det er snakk om udokumenterte påstander kjenner vi oss ikke igjen i.
Både advokat Elden, advokat Christian Flemmen Johansen og ytterligere en kilde har sett denne informasjonen på Per Morten Hansens mobiltelefon, som overfor mange personer har fortalt at han har fått opplysningene fra sin mangeårige venn Knut Gjernes i DN, som igjen angivelig skal ha fått informasjonen fra sin og DNs kilde, daværende skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen. Kapital var nøye med å presisere i artikkelen at vi ikke har noen dokumentasjon på at det er Kristiansen som har lekket informasjonen og at det således bare blir Hansens ord mot Kristiansen. Dette mener vi var en fair og viktig presisering, men det betyr ikke at resten av innholdet i Kapitals artikkel er udokumentert.
Videre var vi «off the record» også i kontakt med en sentral ansatt i Skatteetaten med inngående kjennskap til varslingssaken. Dette for å forsikre oss om at vi ikke skrev noe feil eller uriktig. Siden denne samtalen var «off the record» og gikk utenom kommunikasjonsavdelingen er det ikke unaturlig at kommunikasjonssjefen ikke kjenner til denne.
Kapital er imidlertid sterkt kritisk til Skatteetatens behandling av Eldens taushetsbelagte og konfidensielle varsel, og da spesielt at de ikke har snudd alle stener for å komme til bunns i lekkasjen. Vi stiller oss undrende til at Skatteetaten, som er ansvarlig for Valutaregisteret, nå sier de har gjort grundige undersøkelser i saken, mens Skatteetatens egen internrevisjon skriver at de kun har gjort «en innledende undersøkelse for å vurdere om det kunne være grunnlag for videre undersøkelser». Internrevisjonen konkluderer så med at: «Internrevisjonen kan ikke utelukke eller garantere at en eventuell innhenting av informasjon om den aktuelle kortbruken er gjort på en måte som er så fordekt at enklere undersøkelser ikke avdekker dette. Undersøkelsene av loggene var heller ikke knyttet til saksbehandlenes aktivitet.»
Dvs. Skatteetaten avviser lekkasje av personsensitiv informasjon basert på kun enkle, innledende undersøkelser som ikke kan utelukke lekkasjer. Det er svært alvorlig og bør være et tankekors for alle som er opptatt av personvern og lekkasje av sensitiv informasjon fra det offentlige.
Kapital er også kritiske til at Skatteetaten, som burde være opptatt av transparens og åpenhet, har nektet å oppgi overfor Kapital hvem som har utført den angivelige granskningen og hva slags habilitetsforhold vedkommende har hatt/ev. ikke har hatt overfor den advokat Elden har varslet om.
Ytterligere kommentarer vil ikke bli gitt fra Kapitals side.»
