Navnet åpenhetsloven kan ha gjort at forventningene kanskje er høyere enn det er grunnlag for

«En viktig forutsetning er at loven handler ikke først og fremst om åpenhet, men om bedrifters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold», skriver Halvor E. Sigurdsen i NHO om den nye åpenhetsloven.

Halvor E. Sigurdsen fagleder næringsjus i NHO

Publisert 26.07.2022 - 16:47

Denne artikkelen er over to år gammel.

Medier24 har brukt den nye retten til innsyn i bedrifters forhold til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, som gjelder fra 1. juli.

Innsynsretten er noe av det mest spennende med loven, skriver jusprofessor Ola Mestad i en god artikkel. For forventningene er ganske høye, også blant journalister.

Vi sendte innsynsforespørsel til 52 mediehus og konserner: Disse svarte

Medier24s saker utgjør en nyttig virkelighetsorientering:

Pliktene etter loven inntrådte 1. juli. Da måtte bedriftene starte arbeidet med de såkalte aktsomhetsvurderingene, som skal være en nesten kontinuerlig prosess. At bedrifter nå svarer at de er i gang, men ikke i mål, er derfor i tråd med loven. Et dårlig svar ville vært at de ikke vet om loven. Å la være å svare, gir loven ikke adgang til.
Bedrifter som yter tjenester, i motsetning til varer, vil ofte ha både få og korte leverandørkjeder. Det er stor forskjell mellom bedrifter som lever mest av egne ansattes hjernekraft og dem som selger varer de får produsert i land som ikke beskytter menneskerettighetene.
Risikoen for menneskerettsbrudd er lav når det gjelder leverandører i Norge. Lovverk og tilsyn krever høye standarder. Bedriftene vil stort sett bruke få ressurser på å undersøke norske leverandører.

Noen bedrifter vil dermed konkludere med at både de selv og leverandørene har tilstrekkelig respekt for menneskerettighetene. Da er det ikke mye å melde om til dem som ber om innsyn. En slik konklusjon er ikke noe brudd på åpenhetsloven, som skal etterleves basert på risiko og forholdsmessighet.

Flere mediehus svarte ikke på innsynskrav: – Viser at det er uvant for mediehusene

At bedrifter i samme konsern har like svar på hvordan de arbeider med menneskerettigheter, er som ventet. I lovforslaget forutsatte regjeringen nettopp at konserner kan gjøre det på denne måten.

En viktig forutsetning er at loven handler ikke først og fremst om åpenhet, men om bedrifters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er denne respekten loven skal bedre. Åpenheten er på sin side et verktøy som skal bidra. Navnet åpenhetsloven kan ha gjort at forventningene kanskje er høyere enn det er grunnlag for.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.