Peter Svaar har lang fartstid i NRK, og har jobbet flere år som NRKs Asia-korrespondent. 22. juli 2011 hadde han siste dag på jobb før sommerferien.
– Det var veldig stille. Hele uka var en kamp om å fylle sendingene, sier han til M24.
– Grubbegata så ut som Beirut
21. juli var Svaar på Utøya for å følge Jonas Gahr Støres besøk.
– Det var fantastisk idyll og sol og jeg var rett og slett misunnelig på de ungdommene som var der ute mens jeg måtte hjem og redigere.
Det var en svært stille nyhetsuke midt i fellesferien, og fredag morgen lagde Svaar en sak om en båt Jens Stoltenberg hadde fått i gave fra LO.
Klokken 15:25 kommer meldingen fra NTB om en eksplosjon i Oslo sentrum. Svaar rykket umiddelbart.
– Jeg sprang ned til garasjen og rev med meg en fotograf. Vi rakk ikke å ta med oss live-utstyr engang - vi bare hev oss i bilen.
Da bilen nådde domkirken, ble de møtt av politi.
– Det var flere politifolk kledd i sivilt med «politi»-skilt på seg. Noen hadde pistol, og det var et ganske uvanlig syn. Etter hvert så vi høyblokka, der gardinene flagret i vinden - og vi skjønte at vinduene nesten helt til toppen var blåst ut.
Svaar og fotografen fikk parkert og løp ned til Grubbegata.
– Hele Grubbegata så ut som Beirut. Det var en krigssone. En bil lå på taket, en annen var utbrent. Det flagret papirark overalt.
Etter å ha møtt en annen NRK-fotograf som hadde bil med liveutstyr, gjorde Svaar seg klar til å gå på direkten. Klokken var da like før fire og han ringte inn tilJarle Roheim Håkonsen som sto i studio.
– Jeg synes Jarle var så rolig, og jeg måtte forklare han hvor heftig dette egentlig var, for jeg følte ikke han skjønte det.
35 minutter etter smellet går Svaar live på NRK, uten at det er klart hva som har skjedd.
– Jeg føler ikke jeg kan slå fast hva som har skjedd når jeg står der, så jeg tar mange forbehold. Det virket så usannsynlig med et terroranslag, midt i fellesferien på en fredag ettermiddag. Jeg fikk det ikke til å gå opp.
Kort tid etter begynte utenlandske medier å melde at det var islamistiske terrorgrupper som sto bak.
– Jeg har aldri opplevd en arbeidssituasjon hvor så mye er usikkert. Vi vet ikke hva som har skjedd, omfanget, hvem som står bak. Det går mange rykter, og flere organisasjoner tar på seg skylden. Det kommer meldinger på Twitter om flere eksplosjoner. Det kom oppsiktsvekkende mange påstander som var krevende å ta stilling til.
Peter Svaar sto i flere timer og rapporterte fra Regjeringskvartalet. Ved en tilfeldighet kjørte Google Street View sin bil forbi midt i dekningen.Foto: Google Street View
– Fra døsig sommerdag til inferno
Han forteller at rykteflommen preget nyhetene fra Utøya.
– Da de første meldingene kom var det vanskelig å tro på det. Det ga heller ikke mening at det skulle være skyting der ute.
Kort tid etter de første meldingene fra Utøya kom, bekreftet politiet skytingen.
Svaar sier situasjonen beveget seg utrolig fort.
– Det gikk fra en døsig sommerdag til et inferno. Det er en utrolig usikkerhet. Er dette terror? Er det starten på noe større? Hva skjer nå?
Til tross for at Svaar tilbrakte flere timer i og rundt regjeringskvartalet som NRKs mann på stedet, og situasjonen var uavklart, var han ikke redd.
– Nei, jeg kan ikke si jeg var det. Det var kanskje dumt, jeg burde kanskje vært det, men adrenalinet tok over. Da vi sto i Grubbegata ved et brennende R4-bygg bak oss, ba en politimann trekke oss lengre unna. Og jeg så at han var redd og bekymret. Jeg tenkte det ikke var et godt tegn.
Ved ellevetiden dro Svaar hjem fra Youngstorget. Da var det bare noen timer til han skulle ta fly neste morgen for å dra på ferie.
– Jeg bodde bare noen kvartaler unna, og jeg gikk igjennom gater der butikkvinduene hadde blåst ut, og det lå glass på fortauet.
Da han kom hjem, begynte han å se på Facebook. Da kom et nytt sjokk.
– En venn av meg sendte meg en lenke til en britisk tabloidavis som navnga Anders Behring Breivik som terroristen og skytteren på Utøya. Jeg svarte at «nei nei, det der er bare tull. Han der kjenner jeg, jeg gikk på skolen med han».
Etterhvert meldte flere medier det samme, og Svaar fant «pressepakken» som Breivik hadde lagt ut på sosiale medier. Etterhvert sendte TV 2 bilder av at politiet var på adressen der Breivik hadde bodd.
Peter Svaar har jobbet som reporter i NRK i mange år.Foto: Skjermdump NRK
– Plutselig skjønte jeg at det var han. At dette var en fyr jeg hadde kjent. Det å forsøke å tegne streker mellom de prikkene, at dette var mannen som hadde gjort alt jeg hadde sett den dagen, det fikk jeg ikke til å gå opp. Det var helt surrealistisk.
I dagene etter leste Svaar manifestet som Breivik hadde publisert i forkant.
– Det var mange sider. Og det var dagbok-innlegg fra forberedelsene. Det var mye vanvittig. Det er en undring som ligger her, som man også ser rundt Philip Manshaus. Hva får en ung mann til å komme på så vanvittige tanker?
I dagene etter ble bilder fra pressepakken og Breviks ideologi publisert i pressen.
– Pressepakken var megalomansk. Men det var bare ljug. Han hadde vært en helt vanlig fyr som gikk på ungdomsskole i Oslo. Det sjokket jeg satt med var at en jeg hadde kjent en gang som en vanlig fyr, plutselig var blitt norgeshistoriens største massemorder.
Morgenen 23. juli reiste Svaar på ferie. Fra Ipaden skrev han også ned historien om sitt forhold til Behring Brevik, som ble plublisert 25. juli.
– Det var veldig greit for meg å skrive min egen fortelling. Slik at jeg fikk formulere det. Jeg skjønte at det kom til å komme ut, og at det da var bedre at jeg fortalte den fra a til å, og ta eierskap av den.
Han forteller at historien skapte oppmerksomhet.
– Jeg hadde mobilen liggende i huset mens jeg dro ut på sjøen en av feriedagene. Da jeg kom hjem hadde jeg 400 meldinger og 300 ubesvarte anrop.
Svaar forsatte å dekke 22.juli utover høsten og under rettssaken året etter. Det kommer mye informasjon om barndommen og ungdomstiden til Brevik, som ikke Svaar var klar over. Men likevel er det spørsmål som ikke blir besvart.
– Det går 15 år fra vi går på ungdomsskolen til dette. Hva skjedde i mellomtiden der? Det sier han ikke noe om. Og jeg fikk samme følelse da jeg så dokumentaren om Manshaus. Han stenger døren helt for slike spørsmål. Hva i all verden har skjedd når disse unge mennene kan sitte og forfekte disse holdningene?
– Den mest dramatiske hendelsen
– Jeg klarer ikke å rasjonalisere den ekstremismen. Hvordan havnet han der? Han fremsto aldri som ekstremistisk, eller spesielt kritisk til islam og innvandring. Det er ingen utviklingslinjer jeg kan trekke fra den tiden jeg kjente han, sier Svaar.
Han påpeker at hans tidligere forhold til massedrapsmannen ikke preget dekningen av terroren.
– Nei, fokuset utover høsten var på politiets beredskap. Den røde gummibåten, helikopteret, og responstiden.
Men han påpeker at rettssaken var det tøffeste med dekningen.
– Det var ubeskrivelig. Det var tungt for mange av de som dekket det. Det var informasjon og beskrivelser som sitter i meg. Og da vi kom ut av rettssalen og så rosehavet utenfor, var jeg ikke alene om å måtte ta meg et øyeblikk.
Svaar har jobbet i flere redaksjoner i NRK og var fra 2014-2017 NRKs mann i Asia.
– Dette er den mest dramatiske hendelsen jeg har dekket. Jeg har fått vært med på litt av hvert i min karriere, naturkatastrofer og opptøyer i Hong Kong, men det er ingenting som topper 22. juli i dramatikk, sier Svaar.
