Slik så Dagsavisens lokaler ut etter 22. juli. Måtte lage avisen fra redaktørens leilighet

Kl. 15.25 eksploderte bomben i Regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Den nesten ett tonn tunge bomben gikk av bare et kvartal unna kontorene til Mentor Medier, og avisene Vårt Land og Dagsavisen.

Sistnevnte hadde flyttet inn bare noen måneder tidligere.

VG-journalistene overlevde terror­angrepet på Utøya. Nå forteller de historiene sine

Fikk alle vinduene inn i lokalet

Nåværende sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, var den gang ansatt i ledelsen i eierkonsernet Mentor Medier, men innleid i Dagsavisen for å jobbe med redaksjonell og strategisk utvikling.

Han var på jobb i Dagsavisens lokaler da bomben gikk av.

– Vi fikk alle vinduene inn i lokalet. Alt kom flyvende. Det føltes som at jeg fikk glasset rett i ansiktet, men jeg fikk bare noen skrammer og småkutt på hendene. Andre ansatte måtte på legevakta og sy. Men vi hadde egentlig griseflaks, forteller Lysholm til Medier24.

Etter å ha evakuert alle fra KFUM-bygget, og talt at alle var ute, kom problemet om hvordan avisen skulle produseres.

– Alle serverne våre sto i kjelleren, og vi var stengt ute fra alt utstyr. Nærmest heldigvis sto jeg midt på desken med min bærbare pc i armene da bomben gikk av. Det var en av de to maskinene vi hadde til å produsere med på desken den kvelden, forklarer Lysholm.

Leiligheten i Pilestredet

Midt i kaoset etter bomben, måtte all programvare kjøpes på nytt fra USA, og avisen startet helt fra bunnen av. Og de trengte et lokale.

Sjefredaktør Arne Strand, som var på vei i bil til feriehuset på Nesodden, kom til unnsetning.

Han tilbød seg å bruke leiligheten i Pilestredet Park som provisoriske redaksjonslokaler.

– Arne kjørte direkte til leiligheten og sto klar da vi ankom med en redaksjon på rundt 15 personer. De andre var enten sendt hjem eller på vei til legevakten, sier Lysholm og legger til:

– Folk satt i alle rom og jobbet på spreng. Og jeg sto midt i leiligheten da vi fikk meldingene om Utøya.

Lagde avissider i kantina

Etter hvert kom også problemet med produsering av papiravis. Det måtte trykkes.

– Vi kunne ikke produsere sidene derifra. Men vi kunne jobbe og ha en slags kommandosentral.

Lysholm forteller at Schibsted Trykk i Nydalen åpnet dørene for avisen.

– Schibsted så at vi slet, og tok oss inn. Vi var blant de hardest rammede. Vi fikk rigget oss til i kantina der. Vi måtte bare ha med eget utstyr, så vi tok med det lille vi hadde, en Mac og en PC. Og vi fikk ikke sendt over bildene, så de måtte sendes via Gmail, hvor det tok om lag 15 minutter å sende hvert bilde, forklarer han.

Og mens klokken tikket, var presset høyt for å kunne gjøre ferdig en avis til trykken.

– Trykkerisjefen da oss beskjed om at så lenge vi var klare FØR Aftenposten, så fikk vi trykke. Så vi produserte sidene i et sinnssvakt tempo for å rekke det. Og nærmest heldigvis var det noe feil med printen til Aftenposten, så vi fikk litt bedre tid, forteller Lysholm.

– Det var en helt bisarr følelse å stå der i trappa til trykkeriet og nærmest være glad for at de hadde problemer, sier han.

Dagsavisen og Aftenposten var klare til trykk nærmest samtidig.

– Jeg spurte også trykkerisjefen: «Kan vi få 20 000 eksemplarer ekstra?». Det klarte vi å få.

– Som en film

Morgenen etter fikk Lysholm, sammen med viseadministrerende direktør i Mentor Medier, Harald Solberg, og viseadministrerende direktør i Vårt Land, Ole Jakob Mosvold slippe inn i lokalene i Grubbegata igjen.

– Det var som i en film. Vi ble tatt med forbi politisperringene og inn i lokalet. Der sto vi, sammen med fotballaget til KFUM, i en felles dugnad, og lempet glass rett ut av de nå tomme vinduene.

Han forteller at det var uvirkelig å komme inn i lokalene.

– Vinden blåste inn igjennom rutene. Det røde Arbeiderbladet-flagget midt i lokalet blafret i vinden. Da jeg gikk inn på Arne Strands kontor, sto TVen fremdeles og gikk, slik den alltid gjorde. Men resten av rommet var helt rasert. Hadde han vært på kontoret da bomben gikk av ville han ikke overlevd, forteller Lysholm.

– Rammet våre verdier

Selv om flere av de ansatte ble lettere skadet, forteller han at det for mange ble uviktig i det store bildet.

– Ja, vi ble rammet. Men vår historie og skader druknet i det store bildet, naturlig nok.

Med fellesferie og mange sommervikarer i lokalet, var det også mange som hadde tilknytning til både Utøya, AUF og Arbeiderpartiet.

– Oda (Faremo Lindholm. Red adm) var på sommervikar på Kultur. Hun satt utenfor i Grubbegata og ringte til moren, som var forsvarsminister etter evakueringen.

Og Lysholm forteller at Dagsavisen aldri har sluttet å snakke om 22. juli.

– Vi har gjort noe stort utav det hvert år. Vi følte at angrepet rammet oss og våre verdier ganske hardt, og vi har aldri sluppet taket på det, sier han.

– Det har preget oss nært, og vi skal fortsette å snakke om det og se på hvor samtalen om dette er i dag, ti år etter, sier Lysholm.

Mener mediene må publisere de upubliserte bildene: – Det er mange som tar lett på 22. juli