Journalist Kjetil Østli fotografert utenfor Oslo tinghus. Han dekket 22.juli-rettssaken for Aftenposten i 2012.

Fredrik Varfjell/NTB

Aftenposten markerer 22. juli med å publisere rettsreferat digitalt: – En helt utrolig dokumentasjon

Nyhetsleder i Aftenposten, Kari Einertsen, kom på idéen om å publisere rettsreferatene fra rettssaken om 22. juli. Mannen bak referatene synes det er skummelt, men er samtidig veldig stolt.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 01.07.2021 - 13:26

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag denne uken publiserte Aftenposten det første av totalt 11 referater fra rettssaken om 22. juli, som avisen publiserte i papirutgaven i 2012.

Referatene er aldri blitt publisert digitalt før nå, og planen er å publisere et nytt referat hver uke frem til tiårs-markeringen av terrorangrepet 22. juli.

Referatene ble skrevet av daværende Aftenposten-journalist Kjetil Østli. I 2013 ble referatene samlet og gitt ut i bokform av Cappelen Damm.

Idéen om å publisere rettsreferatene kom fra nyhetsleder i Aftenposten, Kari Einertsen, som også jobbet avisen i 2012.

Bakgrunnen er at Aftenposten ønsker å markere 22. juli.

– Jeg synes det er en helt utrolig dokumentasjon og man blir transportert rett tilbake. Det er gode refleksjoner som står seg godt i dag. Både Østli, Arne Nøst, som lagde illustrasjonene, og Aftenposten ble tent på idéen, forteller Einertsen til Medier24.

Aftenposten-redaktør refser Nettavisens vinkling om NRK-konflikt: – Går over streken

– Et godt dokument på 22. juli

Referatene til Østli ble kjent for å ta utgangspunkt i ett ord som kunne beskrive en uke i rettssalen.

Einertsen husker at rettsreferater gjorde sterkt inntrykk på henne under rettssaken i 2012.

Hun mener Østlis referat også gir et større bilde av situasjonen enn selve rettssaken.

– Det er et veldig godt dokument på rettssaken uke for uke. Men det er også et veldig godt dokument på 22. juli. Det tar for seg mange aspekter, både handlingen, rettssaken og samfunnet etter angrepet.

Einertsen forteller at Aftenposten også skal nå ut til de yngre lesere som enten ikke husker tilbake til 2012, eller ikke var født enda.

– Vi lurte på hvordan vi skulle fortelle noe nytt. Så tenkte vi at man kanskje ikke skal fortelle noe nytt, men fortelle det slik det var - for dem som enten var for unge eller som ikke husker.

– Viktig at det fortelles presist

Aftenpostens nyhetsleder viser til NRKs podkast, «Hele historien», som inspirasjon for idéen.

Hun mener mediene har en viktig funksjon i å gi et så korrekt bilde som mulig av hvordan det faktisk var i tiden etter terrorangrepet.

– Vår rolle er å formidle det som skjedde, bidra til at nye generasjoner lærer og at vi ikke glemmer. Da er det viktig at det fortelles presist, og at vi er tett på, sier Einertsen og fortsetter:

– Dette er ikke noe som gjenforteller hvordan det var, men det ble skrevet der og da. Jeg mener det også fungerer nå, og det gir en egen intensitet og autentisitet.

Forfatteren selv, Kjetil Østli, forteller at han ble oppslukt av 22. juli i en lang periode som en del andre journalister var på den tiden.

– Derfor er det en ære at avisa ønsker å bruke disse artiklene, ti år etter. Men skummelt er det også, for de ble skrevet fra rettssalen, i en opphetet periode og på et sted, rettssal 250, hvor følelsene dirret hver eneste dag, skriver Østli i en e-post og fortsetter:

– Så jeg lurer jo på hvordan artiklene står seg, om jeg klarte å bruke små ord om store hendelser, og om jeg klarte å se fremover. Når det er sagt, jeg er veldig stolt over at Aftenposten, min gamle avis, gjør dette.