NRK-redaktøren om medienes rolle etter 22. juli: – Vi har ikke vært flinke nok til skape en trygg offentlighet

Redaktør i NRKs nyhetsdivisjon, Knut Magnus Berge, var en av journalistene som var jobb på Marienlyst under terrorangrepet 22. juli 2011.

Han skulle starte som redaksjonsleder i utenriksredaksjonen etter sommeren, og husker at det var lite som skjedde den fredag formiddagen for ti år siden.

Det var helt til terrorangrepet på Regjeringskvartalet.

Berge forteller at sommerbemanningen gjorde at det var alle til pumpene for å komme seg på luften med en direktesending.

Etter å ha figurert som kommentator under den siste utviklingen av Treholt-saken, samt erfaringer som korrespondent, ble Berge plassert i studio som kommentator sammen med programlederne.

Espen Aas var vaktsjef dagen etter terror­angrepet: – Legger igjen følelsene ved døren

– Det som kanskje er det sterkeste minnet er at hele denne forferdelige tragedien rullet ut for oss mens vi var på luften. Vi ble gradvis klar over hva dette var, og forstår etterhvert at dette dreier seg om terror. Så kommer det som skjer på Utøya, og som fremstår veldig uklart til å begynne med, sier Berg til Medier24.

– Nyheten utvikler seg mens vi sitter der, legger han til.

Nyanserte spekulasjonene

Under NRKs direktesending fikk Berge rollen med å formidle til en rystet befolkning hva man visste.

Han kom inn i studio med jevne mellomrom for å samle sammen informasjonen som man satt med på de ulike tidspunktene.

Berge understreker hvor viktig det var at NRK kom seg på luften med en direktesending som skulle vare i flere døgn.

– Det er et ekstremt behov for informasjon, og i slike situasjoner spiller redaktørstyrte medier en viktig rolle. Det er masse rykter som florerer, og det viktigste er å formidle hva vi vet, og hva vi ikke vet. Man må prøve å sortere i den strømmen av informasjon som kommer og ta forbehold.

I den tidlige fasen av dekningen spekulerte flere i hvem som kunne stå bak terrorangrepet. Flere islamistisk terrororganisasjoner ble blant annet nevnt i den sammenhengen, også av NRK.

Under direktesendingen påpekte Berge at man også spekulerte i islamistisk terror under terrorangrepet i Oklahoma City i 1995. Terroristen var en hvit amerikaner.

– Hvor viktig var det å få inn denne historien?

– Det var veldig viktig som en nyansering på et tidspunkt hvor alt egentlig er relativt uklart. Når man ser hvordan det henger sammen i ettertid, så tror jeg det var viktig som en motvekt mot mange av spekulasjonene som gikk på islamistisk terror, svarer Berge.

Peter Svaar var NRKs mann ved regjerings­­kvartalet: Da han kom hjem fikk han vite at han kjente terroristen

– Vi har ikke vært flinke nok til skape en trygg offentlighet

I anledningen av ti-års markeringen av terroren har dekningen til mediene blitt debattert.

I en kronikk til Aftenposten kritiserer Arbeiderparti-politiker og Utøya-overlevende, Eline L’Estrange, mediene for å gjøre debattklima vanskeligere for overlevende AUF-ere.

Berge er klar på at NRK ønsker å legge til rette for en trygg offentlighet i Norge.

– Vi er opptatt av å ha brede arenaer for samfunnsdebatt i NRK, der mange stemmer slipper til. Det er viktig for å hindre parallelle offentligheter i Norge slik vi har sett i blant annet USA, sier Berge.

Samtidig er han klar på at mediene ikke har gjort en god nok jobb på dette feltet.

– Vi har ikke vært flinke nok til skape en trygg offentlighet. Vi burde drevet en mer systematisk, kritisk journalistikk mot hets, hat og trusler, som for eksempel i sosiale medier.

Flere har også tatt til ordet for at mediene burde publisere bilder fra Utøya som enda ikke har blitt trykket i norske medier.

NRKs redaktør for nyhetsdivisjonen har fulgt med på den debatten med interesse.

– Hvis det er riktig, som enkelte sier, at assosiasjonene til 22. juli er rosetog, så er det et tankekors. Dette var først og fremst et forferdelig terrorangrep, politisk motivert mot AUF, Arbeiderpartiet og Norge, og rettet mot barn. Det må ikke bli borte.

– Hva er din holdning til publisering av bildene?

– Jeg synes det er bra at diskusjonen kommer opp, og den representerer et tankekors. Jeg kan ikke stå her og si at vi skal publisere. Dette må vi tenke igjennom. En ting er hva vi gjorde i 2011 og 2012. Nå er vi i 2021. Da er det naturlig å tenke rundt disse tingene en gang til.

Tore Remi overlevde 22. juli: – Hvor greit er det å ringe når det er skarpe situasjoner?