Høyrebølgen, de unge og tilliten til mediene

I årets Medietrender Ung-rapport, dokumenterer vi hvor viktig TikTok er for nyhetskonsumet til unge. 46 prosnet av 15-24-åringene bruker TikTok for å oppdatere seg på nyheter. 

Selv om forklaringen på et valgresultat er mer sammensatt, er det grunn til å tro at populariteten til Unge Høyre-leder Ola Svenneby og FpU-leder Simen Velle på TikTok ga kraftig vind i høyresidens seil under valgene i fjor høst.

De to ungdomslederne på høyresiden har egenskaper som gir stor uttelling i en kjendis- og profilbasert medielogikk, der valutaen er likerklikk, delinger og et aktivt kommentarfelt. 

Hånd i hanske

Høyresidens individorienterte politiske løsninger passer som hånd i hanske med den personlige historiefortellingen i sosial medier. Evnen til å forenkle og spisse politikken har alltid gitt politisk profitt, men blir belønnet sterkere enn noen gang i dagens medielandskap. 

Politikernes personlige erfaringer løfter interessen, også inn i redaksjonelle medier. Åpenhet og sårbarhet skaper intimitet og empati. Vinner- og taper-retorikk gir et oversiktlig verdensbilde. Totalen har vist seg vist seg å være en lettfordøyelig og velsmakende diett for både algoritmer og førstegangsvelgere. 

Appellen har vist seg spesielt sterk blant unge gutter.

Våre tall viser at nettaviser står seg sterkt i konkurranse med de sosiale mediene som viktigste nyhetskilde blant de unge, men rapporten kommer også med nedslående nyheter for de redaksjonelle mediene. 

Mer enn halvparten (51 prosent) av de unge velgerne på høyresiden sier de har lav tillit til at mediene gir et balansert bilde av virkeligheten. Det er også mange på venstresiden som uttrykker lav tillit til mediene, men betydelig færre (36 prosent). 

Den nye høyrebølgen peker derfor mot et klima der tilliten til redaksjonelle medier kommer under press. Selvpublisering i sosiale medier får ekstra gode rammevilkår når høyrevinden blåser.

Skepsis til mediene

Det er særlig de unge Frp-velgerne som skiller seg ut med lav tillit til mediene. 2 av 3 FrP-velgere under 25 år har svært eller ganske lav tillit til mediene. Det er nærliggende å forklare skepsisen ideologisk. 

Partiets mediepolitikk er å fjerne pressestøtten og overlate finansieringen av NRK til markedskreftene. Hovedargumentet er at statlig subsidierte medier bidrar til en mindre maktkritisk journalistikk.

I det politiske ordskiftet har ledende FrP-politikere omsatt denne ideologien til kritikk og angrep av enkeltmedier i flere tiår. Først og fremst formulert som berøringsangst for enkelte sakskomplekser (særlig innvandring og integrering) og en politisk slagside som rammer FrPs politikk og politikere. 

Alle over 40 år husker Carl I. Hagens «ARK», som insinuerte at Arbeiderpartiets folk og agenda styrte rikskringkastingen. Av nyere dato finner vi Listhaugs mange utfall i egne kanaler, mot prioriteringer og vinklinger i redaktørstyrte medier. 

Det minst sofistikerte angrepet på pressen kom nok likevel fra Anders Anundsen i 2013. I harnisk over Tønsbergs Blads journalistikk delte den daværende justisministeren et Facebook-innlegg, der han brant flere utgaver av avisa og oppfordret vennene sine til å slette journalistene i avisa fra sine vennelister.

Ungdomspolitikerne fra FrP har foreløpig ikke kommet med denne typen angrep og utspill mot mediene, men forestillinger om en ubalansert medievirkelighet lever åpenbart videre blant yngre generasjoner FrP-velgere. 

Nyere forskning og undersøkelser på medielandskapet i Norge gir ikke støtte til et overveiende høyre- eller venstrevridd tilbud totalt sett. Det er derfor interessant at en slik retorikk fungerer i dag, flere tiår etter avviklingen av partipressen og dereguleringen av tv-markedet. 

Åpenbart finnes det fortsatt egenskaper, eller myter, ved dagens mediemarked, som kan brukes til å så tvil om balanse, uavhengighet og tilgang til den offentlige samtalen.

Trenden må snus

Om ett år går vi til valgurnene for å sette sammen et nytt storting. Det er viktig for den forestående valgkampen, og fremtidige demokratiske prosesser, at mistilliten til mediene ikke får ytterligere fortfeste blant første- og andregangsvelgerne. 

Trenden må snus og tilliten til mediene styrkes, for eksempel gjennom:

• Å gi de unge gratis eller billig tilgang på redaksjonelle nyheter
• Mer undervisning i skolen om pressens rolle, arbeidsmetoder og etiske rammeverk
• Å la de unge i større grad prege prioriteringene og uttrykket i de redaksjonelle mediene
• Støtteordninger og subsidier som fremmer og belønner oppslutning blant unge
• Økt skattelegging og regulering av de globale teknologiselskapene 

Hvis den offentlige samtalen ikke foregår i et medielandskap der spillereglene oppleves rettferdig av alle innbyggerne har vi et problem. 

Løgner og desinformasjon får gode vekstvilkår, og legitimiteten til de folkevalgte institusjonene er truet. Dette vil folk flest tape på.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.