Denne uken markerer starten på den årlige Pride-markeringen i Oslo, og flere andre steder i landet.
Mange mediefolk er engasjerte i Pride, men hvor går grensene for hva en journalist kan/ikke kan gjøre under Pride?
Medier24 har tatt en sjekkerunde til de største nyhetsredaksjonene for å finne ut hva som er praksis:
Får redaksjonelt ansatt lov til å delta i Pride-parade eller Pride-arrangementer? Og har mediehusene noen begrensninger med tanke på markering i sosiale medier?
– En feiring av mangfold
Hos NRK er det i utgangspunktet ingen begrensninger, opplyser etikkredaktør Per Arne Kalbakk.
Han forteller at NRKs journalister kan delta i Pride-arrangementer og Pride-parader hvis de ønsker det.
– Vi oppfatter Pride-festivalene først og fremst som en feiring av mangfold, likeverd og grunnleggende menneskerettigheter, og synes ikke at det er problematisk at journalister ønsker å markere det, sier han til Medier24
Og legger til:
– Samtidig bør journalister være varsomme med å delta i Pride-arrangementer de selv skal dekke redaksjonelt, på samme måte som andre typer arrangementer.
Kalbakk sier at journalister generelt bør være varsomme med å flagge politiske standpunkter i sosiale medier og andre steder.
– Det er ikke problematisk å uttrykke en generell støtte til Pride, men vi råder NRKs journalister til å ikke fremme budskap med mer politisk innhold knyttet til Pride eller andre saker, sier han.
Nyhetsredaktør i Dagbladet, Frode Hansen, sier til Medier24 at det ikke er forbudt i Dagbladet mot å delta i Pride-parade eller på Pride-arrangement.
– Men som med andre engasjement er det viktig at journalistene er bevisste rollen sin. Det er ikke nødvendigvis alltid en fasit, selv om vi har klare, overordnede kjøreregler internt, sier han.
Hansen legger til at det er viktig at leserne og seerne har tillit til at de behandler alle saker objektivt i tråd med Vær Varsom-plakaten.
– Rent praktisk betyr det at dersom en journalist er svært engasjert i en sak, også utad, bør man i utgangspunktet ikke dekke den saken eller saksfeltet. Det gjelder også Pride, sier han og legger til at dette er noe de diskuterer løpende fra sak til sak.
– Må gi avkall på noe
Hos VG er det heller ikke noe forbud, men det er lagt ned noen begrensninger, forteller nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.
– Vi har ikke noe forbud, men har sagt at hvis du velger å delta på Pride kan du ikke dekke arrangementet. Det kan også få betydning for om du som journalist kan være involvert i dekningen av andre tilgrensende saker, fordi vi skal være uavhengige i vår dekning, sier hun til Medier24.
– Jeg opplever at det er en høy bevissthet rundt disse spørsmålene i redaksjonen, og at vi har et kontinuerlig fokus for å sikre at publikum ikke skal kunne trekke den enkelte medarbeider eller VGs integritet i tvil, sier Bakke Håndlykken.
Hun mener også journalistene bør tenke godt gjennom om de skal markere i sosiale medier.
– Som journalister er vi utrolig heldige som har et talerør gjennom journalistikken. Da må vi også gi avkall på noe, blant annet det å ytre meninger på sosiale medier, sier Bakke Håndlykken.
– Å legge et regnbuefilter på et profilbilde er ingen sterk ytring, men det er likevel et uttrykk for sympati i offentlig rom som kan tolkes. Så vi har ingen hard forbudslinje i VG, men det hviler et ansvar på den enkelte medarbeider og valget den enkelte tar kan igjen få betydning for videre arbeid med et saksfelt, sier hun.
Hos NTB gjelder mange av de samme prinsippene som hos VG.
– Vi kan ikke ikke begrense ansattes mulighet til å delta på en folkefest for å feire universelle verdier som retten til å elske den man vil og være den man vil. Vi kommer derfor ikke til å legge ned forbud mot å delta i Pride-paraden og andre Pride-arrangementer, forteller nyhetsredaktør Hilde Schjerve til Medier24.
– Men aktiv deltakelse i Pride-arrangementer kan få konsekvenser for om journalisten kan dekke Pride, legger hun til.
Schjerve minner om at organisasjonen Fri, som står bak Pride-arrangementet i Oslo, er en politisk aktør.
– Her er presseetikken klar: Både redaktører og journalister har et ansvar for å verne om sin uavhengighet, troverdighet og integritet. Vi kan ikke ha dobbeltroller, bindinger eller utføre oppdrag som gjør at det kan stilles spørsmål ved NTBs habilitet. Dekker du Pride-paraden journalistisk, kan du ikke samtidig gå i den, sier Schjerve.
NTB-journalister og fotografer må også være aktsomme med hva de deler på sosiale medier.
– Vi vet at våre journalister er bevisste på dette, ikke bare når det kommer til Pride, men også når det kommer til deltagelse i andre arrangementer som kan stille spørsmål ved deres journalistiske habilitet, sier Schjerve.
– NTB er et uavhengig nyhetsbyrå, som ikke skal bli tatt til inntekt for å ha bindinger til noe som helst - uavhengig av hvor godt formålet er, sier hun.
Aftenposten med husregler
Hos Aftenposten er det ingen spesielle regler eller absolutte forbud, forteller stabssjef Morten Andersen.
– Den avgjørende begrensningen ligger i Vær varsom-plakatens punkt 2.2. I tillegg har vi et punkt i våre husregler som sier: «Unngå meningsytringer, deling av innhold, støtteerklæringer, deltagelse i kampanjer, aksjoner og annen aktivitet, herunder i sosiale medier, som kan bidra til spekulasjoner om din eller redaksjonens habilitet», forteller han til Medier24.
Andersen påpeker at at dette i praksis handler om rolleforståelse.
– Det er forskjell på å gå i et tog til støtte for universelle verdier og å knytte seg til konkrete politiske budskap og paroler. Jobber man med nyhetsjournalistikk, må man åpenbart være forsiktig med å engasjere seg i saker som befinner seg i nyhetsbildet, sier han.
– Hvis det oppstår bindinger, kan det føre til avgrensninger i den enkeltes journalistiske arbeidsområde. Disse hensynene gjelder også Pride, sier Andersen.
Han poengterer at Aftenposten-ansatte kan være på arrangementer, debatter eller konserter uten at det nødvendigvis er problematisk.
– Men et mer aktivt engasjement som knytter seg til organisasjoner, offentlig debatt eller det politiske ordskiftet, kan påvirke habiliteten din. Journalister må være bevisst på sin egen rolle i samfunnet, og at vår yrkesetikk innebærer denne typen begrensninger, sier Andersen.
Han understreker at de samme begrensningene og hensynene også gjelder for aktivitet i sosiale medier.
– Vær varsom-plakaten og husreglene gjelder all aktivitet som er egnet til å påvirke redaksjonens og den enkelte medarbeiders habilitet og troverdighet, sier Andersen.
TV 2-ansatte kan delta i Pride, opplyser nyhetsredaktør Karianne Solbrække.
– Vi nekter ikke folk å delta i Pride-paraden, men TV 2 er tydelig på at journalister må ha et bevisst forhold til hva de deltar på. Hvis en journalist eksempelvis går under en fane med politisk innhold, kan vedkommende trolig ikke dekke akkurat dette fagfeltet i etterkant, sier hun til Medier24.
Solbrække sier de ikke har noen konkrete begrensinger for markering i sosiale medier, men at det samme rådet gjelder.
– Man må være bevisst på hva man deler og hva man markerer, og hva slags konsekvenser det kan få for tilliten til journalistikken. TV 2 som arbeidsgiver står selvsagt for demokratiske verdier som frihet, likhet og ytringsfrihet, men det er også politiske brytninger innen Pride-debatten journalister må være bevisst på.
