Arne Jensen og Reidun Kjelling Nybø svarer redaktøren i forskning.no, Aksel Kjær Vidnes.
Arne Jensen og Reidun Kjelling Nybø svarer redaktøren i forskning.no, Aksel Kjær Vidnes.

MENINGER:

Selvfølgelig kan skeive journalister dekke Pride

«Nei. Det er svaret på alle de fem spørsmålene som redaktør Aksel Kjær Vidnes stiller oss i et innlegg i Medier24. Verken Vidnes sine spørsmål eller våre svar løser imidlertid de presseetiske problemstillingene vi har tatt opp.», skriver Reidun Kjelling Nybø og Arne Jensen.

Publisert Sist oppdatert

Denne teksten svarer på Aksel Kjær Vidnes sitt innlegg «Er det presseetisk problematisk å kjempe mot å bli drept, banket opp og trakassert?»

Det er fullt forståelig at det grusomme angrepet i Oslo sentrum natt til lørdag vekker sterke følelser og et naturlig ønske om å plassere ansvar.

Vår kronikk fra sist torsdag om journalister og redaktørers mulige bindinger blir lest på en annen måte nå, i lys av det som har skjedd.

Vårt anliggende var imidlertid ikke Pride, men å bidra til presseetiske refleksjoner omkring hvor langt man kan gå i å dekke et felt som man er aktivt deltakende i. Det gjelder både Pride og alle andre områder. I vår kronikk brukte vi også eksempler knyttet til Ukraina-krigen, protestaksjoner mot SIAN eller NRKs TV-aksjon.

Det er særlig denne setningen som flere har reagert på og som nok burde vært formulert mer presist: «Skal du som journalist dekke Pride på en eller annen måte, vil det være problematisk hvis du også ønsker å delta i arrangementet.» Her kunne vi vært enda tydeligere på at vi her mener at det er problematisk dersom du som journalist dekker et arrangement der du har tette bindinger til arrangøren.

Det betyr ikke at alle journalister som deltar i Pride-paraden eller som går med regnbueflagg eller som støtter Pride-bevegelsens verdier, må avstå fra å dekke Pride.

Men det betyr for eksempel at du som journalist i samarbeid med redaktøren må vurdere hvor tett du kan være på arrangementer som dette og samtidig dekke det. Og redaktøren må gjøre de samme vurderingene når det gjelder egne eventuelle bindinger, verv og dobbeltroller.

Vi har aldri sagt eller ment at skeive journalister eller redaktører ikke kan dekke Pride. Og vi opplever det heller ikke som problematisk slik VG-journalist Espen Moe Breivik beskriver sitt forhold til Pride.

I kommentaren sin stiller Forskning.no-redaktør Aksel Kjær Vidnes oss fem spørsmål:

  • Er det presseetisk problematisk å kjempe mot å bli drept, banket opp og trakassert?

  • Er det presseetisk problematisk å skrive om Pride og fortelle på Facebook at du er lei deg over at homofile er gjenstand for terroranslag?

  • Er det presseetisk problematisk å vise for verden at du er homofil i prideparaden dersom du også̊ skriver om skeives rettigheter?

  • Er det presseetisk mer problematisk om en skeiv skriver om Pride enn om en heterofil skriver om Pride?

  • Er det i det hele tatt presseetisk problematisk å være skeiv?

Svaret på alle spørsmålene er nei.

Selvfølgelig er du som journalist (uansett legning) ikke avskåret fra å lage saker om skeives rettigheter selv om du deltar i Pride-paraden. Selvfølgelig er det ikke presseetisk problematisk å kjempe for grunnleggende menneskerettigheter. Det er helt innlysende for alle at det ikke presseetisk problematisk å kjempe mot å bli drept, banket opp og trakassert. Det er heller ikke denne typen spørsmål som bidrar til en nyansert debatt.

For ordens skyld: Vi har da heller aldri – selvsagt – hevdet noe av det som Aksel Kjær Vidnes legger til grunn at vi hevder. Premisset for hans kritikk blir dermed i hovedsak feil.

Poenget vårt er at det avgjørende ikke er hvordan den enkelte definerer sin motivasjon for å delta, men hvordan mulige dobbeltroller kan oppfattes av publikum. Det handler om forskjellen mellom integritet, som vi selv definerer, og troverdighet, som vi ikke selv kontrollerer.

Flere – blant annet Jens Kihl og Espen Moe Breivik – har problematisert at vi forenkler debatten ved å sette likhetstegn mellom Foreningen Fri og Pride. Her kunne vi selvfølgelig ha nyansert dette og fått fram både at Foreningen Fri slett ikke eier markeringen eller symbolet og at det i mange byer og lokalsamfunn ikke er denne organisasjonen som står bak arrangementet.

Hovedpoenget vårt står likevel fast. Det handler om presseetikk og ikke først og fremst om Pride. På Facebook er vi blitt spurt om hvorvidt de samme vurderingene bør gjøres når det gjelder dekning og bindinger til arrangører av 8. mars-tog eller 1. mai-tog. Svaret er selvfølgelig ja.

Det er ikke tilfeldig at et helt kapittel i Vær varsom-plakaten er viet til integritet og troverdighet. Noen redaksjoner har helt klare kjøreregler på dette området. Vi vet at mange journalister og redaktører synes dette er et vanskelig område å navigere i. Vi får ofte spørsmål om disse temaene, og vår kronikk om dette kom etter oppfordring fra flere av våre medlemmer. Her er det – i likhet med presseetikken for øvrig – krevende å komme med et fasitsvar på hvor grensen går. Det vil være ulike vurderinger i forskjellige redaksjoner, og mellom ulike typer journalistroller.

Evnen til å stille kritiske spørsmål til egen rolleutøvelse vil alltid være en fordel. For å ta vare på vår integritet og sikre den troverdigheten som redaktørstyrte medier er helt avhengige av, trenger vi en løpende vurdering og fordomsfri diskusjon både innad i redaksjonene og i offentligheten. Debatten vi har deltatt i de siste dagene har ikke gjort oss mindre sikre på akkurat det.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS