Når politikere utsettes for kritikk i mediene, utløser dette ofte deres rett til tilsvar eller samtidig imøtegåelse.
Men hvor lang tid gis politikerne egentlig til å benytte retten sin til samtidig imøtegåelse?
Spørsmålet ble igjen aktuelt da Frp-profil Jon Georg Dale i forrige uke - i en Twitter-tråd - uttrykte seg kritisk om journalisters forventninger om responstid.
– Det kommer helt an på saken, og vi setter ikke alltid svarfrist. Det er forskjell på anklager, sterke beskyldninger og løpende meningsutveksling, sier leder for VGs nyhetsavdeling, Eva Therese Loo Grøttum til Medier24.
Og fortsetter:
– Det er også forskjell på kilder med et eget medieapparat, som statsråder og stortingsrepresentanter, og lokalpolitikere.
– Hva gjør VG dersom samtidig imøtegåelse ikke er mottatt innen tidsfristen som er blitt satt?
– Dersom vi mener at en kilde har krav på samtidig imøtegåelse, vil vi også sørge for at det er ivaretatt. Vi vil forsikre oss om at vi har oppnådd kontakt, at kilden har hatt rimelig tid til å sette seg inn i saken og svare, eventuelt ikke ønsker å svare.
– Hvor lang tid det er, kan avhenge av en rekke ting, inkludert hvor omfattende saken er og hvor tilgjengelig kilden er. Dersom vi har ivaretatt disse hensynene, kan vi informere kilden om at saken vil trykkes med informasjon om at hen ikke ønsker å kommentere saken.
– Må få tilstrekkelig tid
Også redaktør for NRK Direkte, Espen Olsen Langfeldt, forteller at det er variasjon i hvor lang svartid kildene gis.
– Dette varierer fra sak til sak. Er saken komplisert eller inneholder alvorlige personangrep, så må jo politikere få mulighet til å få tilstrekkelig tid til å gi et ordentlig svar. Men det er viktig med tydelighet i denne tilsvarsprosessen før publisering, sier Langfeldt til Medier24.
Hvordan NRK agerer dersom samtidig imøtegåelse ikke er blitt levert fra den angrepne part innen tidsfristen, er avhengig av sakens natur og nyhetsverdi, forteller Langfeldt.
– Som hovedregel gjør vi et siste forsøk på å få et tilsvar. Dersom vi ikke får svar da, og likevel velger å publisere så må vi synliggjøre overfor publikum hvordan vi har forsøkt å få innhentet samtidig imøtegåelse.
– I hvilken grad opplever dere at politikere/departementene besvarer henvendelsene deres innen tidsfristen som er satt?
– Som oftest blir de besvart, men kvaliteten på tilsvaret kan være varierende. Ofte må vi nøye oss med et skriftlig svar, og da uten mulighet til oppfølgingsspørsmål. For oss som forholder oss til alle plattformer i nyhetsarbeidet, så kan det kan være en utfordring å få lyd og bilder fra rett person i tilsvaret.
– Ønsker alltid svar så fort som mulig
Steinar Solås Suvatne er fagansvarlig for politikk i Dagbladet. Han sier at Dagbladet strekker seg veldig langt for å få tak i den samtidige imøtegåelsen, og at de setter rause tidsfrister for å få dette.
Får de ikke svar, vil en vurdering gjøres av en redaktør.
– Tilsvar kan naturligvis utløse en kortere svarfrist. Generelt blir jo saker bedre av at den angrepne part får svare, så vi forsøker alltid det.
- Hva gjør Dagbladet dersom samtidig imøtegåelse ikke er mottatt innen tidsfristen som er blitt satt?
– Da publiserer vi - såframt tidsfristen var rimelig, vedkommende er gjort kjent med påstandene, og vi mener det er viktig å publisere raskt. Dersom saken kan vente, er det ikke unaturlig å gå ei ekstra runde, men vi opplever jo av og til aktører som forsøker å trenere saken ved å ikke svare. Det er ikke offentligheten tjent med.
Samtidig mener Suvatne at svartiden fra politikerne og departementene er god.
– Politikere og departementer er svært flinke til å svare raskt, og all ære til dem for det. Dagbladet er ingen avis med analoge liggesår, og vår politiske avdeling opererer heller ikke så ofte med tidsfrister på saker hvor vi ønsker tilsvar.
– Vi ønsker alltid svar så raskt som mulig, og dersom vi ikke har fått tilsvar innen rimelig tid, tar vi heller kontakt og sjekker status.
Kan gi tidsfrister på 15 minutter
Nettavisens nyhetsleder, Carina Alice Bredesen, forteller at de vurderer en rekke ting når de skal avgjøre hvor lang svartid en kilde får.
– Svarfrist på tilsvar avhenger veldig av hva slags type sak det er og hvor stort eller løpende trykk det er rundt saken. Det avhenger også av hva vi vet om personen som skal svare, sier Bredesen.
Og fortsetter:
– Om vedkommende er oppdatert på saken allerede, om vedkommende sitter i møter eller er i en begravelse - livet skjer jo. Men om det er en stor og viktig nyhetssak som pågår med løpende utvikling og det må forventes av vedkommende både er opplyst, har innsikt i saken og bør være tilgjengelig - så kan fristen for eksempel være ned i 15 minutter.
I tilfellene der det dreier seg om samtidig imøtegåelse, og ikke tilsvarsretten, stiller det seg noe annerledes.
– Når det gjelder samtidig imøtegåelse er vi skjerpet. Da gjør vi alt vi kan for å avdekke hvorvidt personen reelt er utilgjengelig eller om det er en avledningsmanøver/trenering, og vi sørger for å legge til rette for at personen skal vite nøyaktig hva de skal svare på og så videre.
– Vi operer ikke med noe ferdig definert tidsramme for hva som er normal svarfrist for samtidig imøtegåelse.
På spørsmål om hva Nettavisen gjør dersom en samtidig imøtegåelse ikke er mottatt innen tidsfristen, svarer Bredesen:
– Hvis personen har fått rimelig tid - noe som er skjønnsbasert fra sak til sak som sagt - til samtidig imøtegåelse, men ikke svarer eller gjør seg utilgjengelig på en måte som trolig er for å trenere saken, må en redaktøravgjørelse til for å veie hensyn til personen og vedkommendes samtidige imøtegåelse opp mot offentlighetens behov og krav på informasjon.
– Blant kriterier som blir vurdert da er for eksempel hvor mye vi vet om fakta i saken, hensyn til tredjepart og andre etiske avveininger.
– I hvilken grad opplever dere at politikere/departementene besvarer henvendelsene deres innen tidsfristen som er satt?
– I varierende grad, noen ganger er det kjapt og lett, andre ganger tungrodd og nærmest umulig. Noen ganger har vi stor forståelse for at det kan ta tid, andre ganger er det åpenbar trenering. Så ikke noe kjapt svar på dette.
– Men: Trenden med epost-intervjuer og svar som er tygget gjennom en kommunikasjonsrådgiver uten å egentlig svare på det spørsmålene spør om er en uting. Det er dårlig for leserne og dårlig for demokratiet, sier Bredesen til slutt.
