Bergens Tidende- og E24-journalist Gerhard Flaaten, og BT-kollega Lars Kvamme.

Regjeringen måtte svare Stortinget etter BTs avsløring: – Årets viktigste sak

Slik avslørte Bergens Tidende at det samme selskapet som leverer og vedlikeholder motoren til norske militærfartøy, var på vei inn i hendene på et selskap med bånd til russiske myndigheter.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Mandag måtte statsminister Erna Solberg (H) og fire statsråder møte til høring etter Bergens Tidendes (BT) avsløringen rundt salget av Bergen Engines.

Bakgrunnen var salget av Rolls Royce eide diesel- og gassmotorprodusent, Bergen Engines, i slutten januar til et russisk selskap med bånd til russiske myndigheter.

Det viste seg at norske myndigheter var informert om salget, men grep ikke inn.

Men i slutten mars snur regjeringen og stopper salget av det bergensk baserte selskapet.

I løpet av de to månedene regjeringen brukte på å ombestemme seg, avslørte BT at motorene som Bergen Engines produserer blir benyttet i strategisk viktige norske og utenlandske militærfartøy.

De avslørte også at dette selskapet var på vei inn i russiske hender, uten at norske myndigheter var klar over sikkerhetsrisikoen.

Avsløringen skapte stort engasjement. Flere påpekte at salget ville gå på bekostning av nasjonal sikkerhet, og opposisjonen truet med mistillitsforslag.

Mandag var det høring i Stortinget, og saksordfører Emilie Enger Mehl (SP) sa dette på NRKs «Politisk kvarter» før høringen:

– Først når saken sprakk i media ble det stilt kritiske spørsmål og belyst hvor alvorlig dette ville vært for nasjonal sikkerhet. Da snudde regjeringen og stanset salget likevel. Det er alvorlig at ingenting har skjedd før media ble vaktbikkje, sa Mehl på Politisk kvarter.

Høyre har valgt å ikke uttale seg om saken før høringen er over, og deltok ikke på Politisk kvarter.

– Spionaktig

Til sammen publiserte BT, i samarbeid med E24, 24 artikler om salget og det som lå bak.

På SKUP-konferansen fortalte journalistene bak avsløringen om hvordan de hadde jobbet frem disse sakene.

Det hele startet da Bergen Engines kommunikasjonssjef ringte BTs økonomijournalist Gerhard Flaaten og spurte om de ville skrive om salget.

– Det kom som en stor overraskelse da de presenterte et navn vi aldri hadde hørt før, med forretningsadresse i Sveits, og russiske eiere, sa Flaaten under SKUP-foredraget.

Det mystiske salget gjorde BT-journalistene nysgerrige.

– Vi fleipet med det, da det virket litt «spionaktig». Det var som klisjeen om at virkeligheten av og til overgår fiksjon, sa økonom og næringslivsjournalist, Lars Kvamme.

BT-journalisten begynte dermed å undersøke hvem som egentlig var eierne av det russiske selskapet.

Til slutt endte de opp med å finne to oligarker med sterke bånd til Russlands president, Vladimir Putin.

BT-journalistene ønsket også å få svar på om norske myndigheter faktisk hadde vurdert salget, om de overvåkte slike transaksjoner, og hva konsekvensene av et slik salg ville være.

Det viste seg at Kystvakten hadde flere skip med motorer som var produsert av Bergen Engines. Det samme selskapet gjorde også vedlikehold på disse skipene, og flere motorer var under produksjon.

Gjennom innsynsarbeid fikk BT-journalistene blant annet tak i et dokument med Statsministerens kontor som adresse.

Dokumentet opplyste at det ekstremt hemmelige spionskipet til E-tjenesten, Marjata, hadde motorer fra Bergen Engines ombord. Det samme selskapet som snart skulle havne i russiske hender.

Sjefredaktør Frøy Gudbrandsen i Bergens Tidende er fornøyd med BT-journalistenes avsløring.

– Årets viktigste sak

Gjennom videre systematisk innsynsarbeid ble det tydelig at norske myndigheter ikke var klar over sikkerhetsrisikoen ved salget av Bergen Engines.

Det måtte de svare på foran Stortinget.

Sjefredaktør i BT, Frøy Gudbrandsen, er stolt over arbeidet som er blitt lagt ned av journalistene i avisen.

– Den jobben de har gjort er helt uvurderlig. Jeg er utrolig stolt og synes det de har gjort er helt brilliant. Men på samme måte som at det er imponerende at de lykkes, så er det synd at jobben for å få ut informasjon skal være så tung, sier Gudbrandsen til Medier24.

På vegne av journalistene er hun glad for at arbeidet nå anerkjennes. Hun er klar på at det har vært viktig å sette inn ressurser, samt smøre seg med tålmodighet.

– Dette er eksempler på hva som kreves for å drive god gravejournalistikk. Det handler om at man er utholdende og at man ikke gir seg. Samtidig må man få ressurser til å gjøre den jobben.

De konkrete konsekvensene av journalistikken overlater hun til andre å si noe om. Men hun er tydelig på viktigheten av avsløringen.

– Jeg mener at dette er årets viktigste sak i norsk journalistikk. Men det er min private mening.

Powered by Labrador CMS