Bekymret for pressens kildevern etter nytt lovforslag: – Det blir ofret

Tidligere denne måneden offentliggjorde regjeringen at de stiller seg bak forslaget om at det skal innføres en plikt for tilbydere av ekomtjenester til å lagre IP-adresser 12 måneder.

Begrunnelsen er at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet, som blant annet deling av overgrepsmateriale.

I forslaget kan IP-data utleveres når det er nødvendig for å etterforske en handling som kan gi fengsel i tre år eller mer og enkelte andre særskilte straffebestemmelser.

Fristen for å høringssvar gikk ut 11. januar i år, og Stortinget skal nå behandle saken.

Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening (NR) og NRK har levert inn høringssvar hvor de advarer mot hvilke konsekvenser det vil få for kildevernet om forslaget blir vedtatt.

– Kildevernet blir ofret

I forrige uke ble saken debattert på Dagsnytt 18. Da var Presse-Norge representert av advokat i NJ, Ina Lindahl Nyrud.

Hun er klar på at alle ønsker å styrke kampen mot nettovergrep, men at forslaget går utover kildevernet.

I tillegg til en plikt om lagring i 12 måneder, vil politiet få handlingsrom til å selv avgjøre om vilkårene for utlevering er oppfylt.

Nyrud er bekymret over at dagens begrensninger som politiet har for å etterforske journalister og borgere, ikke er tatt med i forslaget.

– De sterke begrensningene om vernet av anonyme kilder er ikke lagt inn. Det innebærer at det går på bekostning av kildens mulighet til å kommunisere fritt. Forslaget gjør at journalistens IP-adresse vil finnes hos kildens PC eller mobil. Sammen med andre identifiserende tips vil politiet enkelt kunne identifisere den anonyme kilden, sier Nyrud til Medier24.

I dag må politiet gjennom domstolen for å kunne vite identiteten til anonyme kilder.

Nyrud er klar på at dette er den beste måten å vurdere nettopp spørsmålet rundt identifikasjon, nettopp gjennom en en åpen og ryddig prosess.

Hun svarer ja på spørsmålet om regjeringen ofrer kildevernet i kampen mot kriminalitet.

– Kildevernet blir ofret. Det hjelper ikke om den anonyme kilden har tillit til journalisten om man hopper bukker over de vanlige prinsippene for å utlevere en anonym kilde. Det skaper lite tillit til systemet, sier Nyrud.

– Må være en kontroll

Hun reagerer på at man i forslaget argumenterer med at politiet ikke fanger opp hva som blir sagt.

– Hele kjernen i kildevernet er at identiteten skal vernes. Da vil det å hente opp IP-adresse, tidspunkt og tilleggstips, gi politiet muligheten til å avsløre en anonym kildes identitet.

Forslaget som er fremmet har en kontrollfunksjon. Men den blir gjennomført først etter at innhentingen av IP-adressen er utført.

Nyrud peker på at poenget med funksjonen da faller bort. Hun mener at det må inn en uavhengig kontrollmekanisme om forslaget skal fungere.

– Hvis kontrollmekanismen kommer inn etterpå, så har skaden allerede skjedd. Det må være en kontroll, forut for utlevering og bruk av IP-adresser. En naturlig- kontrollmekanisme vil være domstolen. Det vil gjøre løsningen mye tryggere, sier Nyrud.

– Nei, vi ofrer ikke kildevernet

Medier24 har forelagt Justis- og beredskapsdepartementet kritikken.

I en e-post understreker statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættem at forslaget om lagringsplikt av IP-adresser i tolv måneder er viktig for å bekjempe overgrep mot barn og annen alvorlig kriminalitet.

– Lovforslaget er viktig og nødvendig når stadig mer av kriminaliteten skjer digitalt. Vi mener forslaget har en god balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern, skriver Sættem til Medier24.

Han er ikke enig i at kildevernet ofres for å bekjempe kriminalitet.

– Nei, vi ofrer ikke kildevernet, et tema som er særskilt omtalt i proposisjonen. Det man foreslår, er å lagre er hvilken IP-adresse en abonnent er tildelt. Destinasjonsinformasjon, altså hvem det kommuniseres med, skal ikke lagres. Derfor mener vi at tiltaket ikke griper inn i kildevernet.

Sættem påpeker at lagringsplikten gjelder ikke hvem det er kommunisert med eller hva det er kommunisert om.

– Informasjon om at en IP-adresse kan knyttes til et straffbart forhold må politiet få fra annet hold, eksempelvis ved å ta beslag. Reglene i straffeprosessloven gir her et godt kildevern. Med de rammene som er foreslått for lagring og utlevering av IP-data, mener vi de nye reglene ikke er et uforholdsmessig inngrep i kildevernet, skriver han.

Sykehuset innrømmer: – Vi kunne hatt en bedre prosess med mediene