Derfor vil ikke Riksadvokaten gi VG innsyn i våpen-saken: – For stort inngrep

Regjeringsadvokat Ane Sydnes Egeland argumenterte onsdag i Høyesterett for at artikkel 10 nummer en i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMD) ikke kan benyttes for å gi VG innsyn i den såkalte våpen-saken.

I Høyesterett ned påstand om at NJ, NR og VGs anke forkastes, og at Riksadvokaten tilkjennes saksomkostningene.

Saken dreier seg om at VG har bedt om innsyn i avhørene av nestlederen for Spesialenheten for politisaker, Johan Martin Welhaven.

Welhaven var mistenkt for grovt underslag av våpen og grov uforstand i tjenesten. Saken ble etter etterforskning henlagt.

VG har heller ikke fått innsyn i Spesialenhetens innstilling til påtalevedtak til Spesialenhetens settesjef.

Advarer Høyesterett mot å nekte VG innsyn: – Vil kunne ha en nedkjølende effekt

Egeland trakk særlig frem tre grunner til at hun mente VG ikke kunne gis innsyn i informasjonen de har bedt om, og pekte blant annet på hensynet til Welhavens personvern.

– Kompenserende tiltak for anonymisering og å ivareta personvernet til Welhaven er ikke mulig, fordi identiteten er kjent, sa Egeland.

Hun pekte også på at det ville være vanskelig å ivareta personvernet til andre involverte parter i saken, som for eksempel vitner.

Dette fordi det av sammenhengen vil fremkomme at disse har jobbet på samme arbeidsplass som Welhaven.

– For stort inngrep

Samtidig argumenterte advokat Egeland i retten for at det ville være problematisk å utlevere deler av bevismaterialet VG har bedt om.

– Dette vil gi et fragmentarisk og ufullstendig bilde av hele saken, sa Egeland.

Samtidig sørget hun også for å forklare hvorfor staten da ikke kan gi ut alI informasjonen VG har etterspurt.

– Det vil innebære et for stort inngrep i taushetsplikten, og at denne settes helt til side, sa Egeland.

Og la til:

– Påtalemyndigheten anser ikke dette som et farbart alternativ.

Advokat Egeland problematiserte også en utstrakt bruk av innsyn i interne, foreløpige vurderinger.

Dette mente hun ville hemme forvaltningens evne til å gjøre interne, skriftlige vurderinger, og tilrettelegge en ærlig, skriftlig meningsutveksling.

Trakk VGs argumenter i tvil

VG, NJ og NR mener på sin side at innsyn bør gis i saken fordi forespørselen oppfyller fire krav som Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) storkammer har lagt til grunn i en sak i 2016.

Det er derimot Riksadvokaten og advokat Egeland uenige i.

– Det er ikke slik at det er fastsatt fire vilkår som er hugget i sten, som avgjør om artikkel 10 kommer til anvendelse, sa Egeland.

Anken fra VG, NR og NJ går til Høyesterett: – Det er kjempeviktig

Regjeringsadvokat Egeland argumenterte for at EUs storkammer også slo fast at disse kriteriene må vurderes i lys av hver enkelt sak, og at kriteriene er «illustrasjoner» som bygger på tidligere rettspraksis.

Prinsipielt mener Egeland og Riksadvokaten at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ikke har tatt stilling til problemstillingen i VGs sak.

– Det er ikke avgjort av tidligere praksis, kan ikke utledes av europeisk konsensus, og det er ikke den situasjonen som EMD står overfor i den konkrete saken fra 2016.

– Ikke en generell rett til innsyn

I sitt innledningsforedrag tok advokat Egeland også for seg to saker i Høyesterett der innsyn er blitt gitt til et medie.

Disse sakene gjaldt innsyn i opptak fra Treholt-saken fra og en sak om et lydopptak fra legevakten i forbindelse med at en person døde.

– Det vi konstaterer etter Treholt-kjennelsen er at det ikke er en generell rett til innsyn i straffesaksdokumenter .

– Det kan ikke legges til grunn at artikkel 10 nummer en uten videre må gis anvendelse på pressens krav om tilgang til saksdokumentene i straffesaker, sa Egeland.

Om Treholt-saken påpekte Egeland også at Treholt selv her hadde gitt samtykke til innsyn i opptaket, og at lydopptakene i dette tilfellet hadde blitt avgradert.

VG-sjefen er offensiv før innsynssaken skal avgjøres i Høyesterett: – Forventer å vinne frem