Onsdag ble det kjent at VG, NJ og NR tapte våpen-saken i Høyesterett.
Saken gikk til Høyesterett etter at Riksadvokaten ikke ville gi VG fullt innsyn i saken om håndtering av tjenestevåpen i politiet.
Søksmålet dreide seg om tilgang til avhør av tidligere politimester og assisterende sjef for Spesialenheten, Johan Martin Welhaven.
– Ikke en mørk dag på jobb
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, forteller til Medier24 at saken likevel er en delseier.
– Min første reaksjon var selvfølgelig en skuffelse. Men etter å ha lest dommen så ser jeg at vi også har vunnet frem på noen viktige punkter, og at det er en delseier for VG og for journalistikken, sier Steiro.
– Vi har langt på vei fått medhold på noen av de prinsipielle spørsmålene, om pressen skal ha innsyn i straffesaksdokumenter. Der har Høyesterett gitt pressen medhold, selv om loven sier at vi ikke har den retten. Så det var en veldig viktig delseier, sier han og legger til:
– Flere av vurderingene Høyesterett har gitt kan brukes i andre lignende saker fremover, og det er bra.
Steiro legger ikke skjul på han skulle ønske de også fikk fullt medhold, og innsyn i de aktuelle dokumentene i saken.
– Vi hadde håpet at utfallet skulle bli et annet, men det er ikke en mørk dag på jobb. Det er en viktig seier for pressen.
Dommen kan ikke ankes i Norge, men kan tas til Menneskerettighetsdomstolen i Strabourg.
– Vi må nå lese dommen grundig, og diskutere om vi skal ta saken videre, sier Steiro.
Halv seier
Advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud er av samme oppfatning.
– Vi er skuffet over at VGs innsynskrav ikke har ført frem, men vi har langt på vei fått medhold når det gjelder de prinsipielle rettsspørsmålene. Det understreker Høyesterett uttrykkelig i sin kjennelse, sier Nyrud til Medier24.
Til tross for at VG ikke ble tilkjent innsyn i dokumentene de ba om, mener Nyrud at avgjørelsen vil føre til mer offentlighet i fremtiden.
– Vi merker oss at retten har vært i tvil, og er uenige i vurderingen som er gjort i tilknytning til VGs formål med innsynskravet, sier hun.
Og legger til:
– Vi mener politiet og påtalemyndigheten med denne kjennelsen vil være tvunget til å vise større åpenhet i fremtidige saker.
– Vil dere vurdere å anke saken enda ett hakk videre, altså til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?
– I første omgang vil vi gjøre oss ordentlig kjent med kjennelsen, før vi vurderer om saken bringes videre eller ei.
– Vi ser på dette som en halv seier, og som det fremgå i kjennelsen er vi ikke tilkjent saksomkostninger, sier Nyrud og minner nok engang om at VG prinsipielt sett i stor grad fikk medhold i Høyesterett.
– Vi er uenige i den konkrete vurderingen, men den prinsipielle vurderingen er i tråd med hva vi anførte, om et paradigmeskifte i EMD.
– Positivt at det åpnes for innsyn
Norsk Redaktørforening er også skuffet over kjennelsen.
– Vi er selvfølgelig skuffet over at vi ikke får medhold. Men vi har også fått et delvis medhold, siden Høyesterett sier at det ikke er noen automatikk at det ikke kan gis innsyn i straffesaksdokumenter. De sier at det må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, men de mener ikke det er gode grunner til å få innsyn i denne saken, sier generalsekretær Arne Jensen til Medier24.
– Det er vi selvfølgelig helt uenig i, men det er positiv at det åpnes for å gis innsyn i såkalte klassiske straffesaksdokumenter. Påtalemyndigheten har hatt som hovedregel at det ikke skal gis innsyn i slike dokumenter, sier han.
Jensen mener kjennelsen på sikt kan få positive konsekvenser for norske medier.
– Det er poenger i denne kjennelsen som kan brukes i fremtidige saker, og gi oss argumenter for å fremme innsynskrav, sier han.
Regjeringsadvokat Ane Sydnes Egeland, som representerte Riksadvokaten i Høyesterett, har ikke anledning til å la seg intervjue av Medier24 over telefon.
I en e-post til Medier24 skriver hun likevel:
«Avgjørelsen fra Høyesterett avklarer langt på vei betydningen av EMK artikkel 10 i saker som gjelder pressens krav om innsyn i påtalemyndighetens dokumenter i en henlagt straffesak».
«Riksadvokaten har merket seg at Høyesterett er enig med påtalemyndigheten i at tungtveiende hensyn taler mot å gi innsyn i de aktuelle dokumentene.»
