Det siste par dagene har et avslagsbrev fra NAV fått mye oppmerksomhet, både i sosiale medier og i pressen.
NAV-klienten fikk ikke innvilget støtte til å betale strømregningen sin, slik at strømmen i huset hans ble kuttet. NAV mente klienten ikke hadde behov for strøm.
Ettersom været var så fint, ble det foreslått at han kunne låne seg en grill til å varme mat. Kjøleskap trengte han heller ikke, fordi han kunne få i seg kald drikke fra springen, mente NAV.
Men var brevet ekte?
Det ville faktasjekker og journalist i Faktisk.no, Eva Akerbæk, finne ut av.
– Vi i Faktisk la merke til at denne saken spredte seg i sosiale medier i løpet av helgen. Det så relativt ekte ut, men man kan aldri være sikker, og mange spurte seg om dette faktisk kunne stemme. Man skal ikke være veldig god i Photoshop for å forfalske dette, sier Akerbæk til Medier24.
– Tror mange ventet på bekreftelsen
Løsningen for å komme til bunns i saken, ble å kontakte NAV i Indre Østfold, som sto oppgitt som avsender på avslagsbrevet.
– Først kontaktet vi NAV sentralt, og så tok vi kontakt med det lokale kontoret. De bekreftet dette ganske raskt.
Akerbæk forteller at Faktisk.no ikke har vært i kontakt med NAV-klienten, slik som for eksempel TV 2 har vært.
– Vår tilnærming til denne saken har vært å bekrefte eller avkrefte om denne historien er reell. Da har vi ikke hatt behov for å få frem klientens personlige historie, selv om det er en viktig jobb, som andre medier har gjort veldig godt, sier hun.
– Denne saken er blitt omtalt i flere medier - og også på flater som Dagsrevyen og Dagsnytt 18. Hvordan er det å se at sakene deres setter dagsorden?
– Det er veldig hyggelig arbeidet vårt blir lagt merke til. Selv om vi var først ute, tror jeg mange satt og ventet på den samme bekreftelsen fra NAV.
– Det deles veldig mye rart
Den omtalte saken er et godt bevis på at oppsiktsvekkende historier raskt kan spre seg på sosiale medier.
På spørsmål om hva man bør se etter for å unngå å bli lurt av en falsk historie, svarer Akerbæk:
– Prøv å finne originalkilden. Det deles veldig mye rart, og for å finne ut om noe stemmer, kan man kontakte personen som delte innlegget først. Gjelder det informasjon som angivelig skal være fra myndighetene, bør man rett og slett kontakte dem og spørre.
– Hva bør man selv tenke på før man deler et bilde videre på sosiale medier?
– Man bør stoppe opp og tenke seg litt om, spesielt om det gjelder noe som vekker sterke følelser i deg. De som ønsker å dele falske nyheter i sosiale medier, utnytter at folk blir opprørte.
– I tillegg gjelder det å bruke de vanlige kildekritiske verktøyene. Ingen vil jo dele noe som ikke stemmer. Når det gjelder å videredele personlige historier i sosiale medier, er det greit å å sørge for at man ikke bidrar til å å dele identifiserbare historier om andre, som de ikke vil at skal deles.
