NRK og kampen om nettet

Siden 1995 har NRK vært til stede på internett. I første omgang som Radionettet, som var et ukentlig radioprogram om informasjonsteknologi og nettkultur, som ble sendt samtidig i eteren og på nett.

Samme år fikk Rolf Brandrud og Tom Ottmar i oppdrag å utrede strukturering og organisering av NRK i lys av internett og andre interaktive medier. Rapporten på over 200 sider ble levert 1. oktober 1995.

Ottmar og Brandrud så blant annet på hvordan tekniske, administrative og redaksjonelle sider skulle ivaretas når NRK skulle være på nett.

I rapporten skriver de blant annet: 

«I bunn og grunn handler den om en fremtid hvor publikum – og ikke NRK – bestemmer hva de vil se, høre og oppleve.»

Fra infoside til nyheter

I 1996 dukket NRK Interaktiv opp. Det var en ny internettenhet som fungerte mest som et supplement til vanlig radio- og tv-drift, med informasjon om programmer som gikk på radio og TV (se skjermdump).

– I begynnelsen var det oppfattet som en tilleggstjeneste og en måte å markedsføre programmene på. Det var nokså udefinert, sier Are Nundal. 

Han tok over som nettsjef ikke lenge etter at NRK gjorde sin inntreden på nettet.

Etter hvert ble nyheter fra tekst-TV tilgjengelig, og det var mulig å høre NRK Alltid Nyheter direkte.

Et av de store skiftene kom i 2000, med en større satsing på nyhetsformidling. 

«Vi ser at Internett utvikler seg til å bli et medium i seg selv som følger egne sjangerkrav», skrev ansvarlig redaktør for nettportalen, Are Nundal, i oktober 2001, og skrev at de skulle bort fra å være infoside til å lage «gode internett-tjenester i seg selv»

Da gikk de også bort fra en visjon om at NRK.no innen slutten av 2001 skulle være Norges mest besøkte nettsted. 

«NRK.no skal ha en sterk "public service"-profil basert på NRKs verdier som allmennkringkaster. Som en del av denne strategien, skal nrk.no i løpet av 2000 bygge opp innholdstjenester som innenfor sin sjanger og sin målgruppe blir de sterkeste», skrev de.

Samarbeid med kommersielle

Men midlene var få. Nundal sier at de brukte nyhetene fra tekst-TV på nettet.

Han forteller at til valget i 1997 hadde NRK et samarbeid med SOL.

– At NRK inngikk et samarbeid med en kommersiell aktør, skjønte vi ikke klang så godt i lengden. Det ble nok starten på at vi la opp en strategi der vi gradvis skulle bli sterkere på nyheter, forteller han.

Etter hvert som nettet vokste seg større, ble det viktigere - også for NRK.

Datterselskapet NRK Aktivum, som på den tiden hadde rett til å drive med reklame på tekst-TV, ble ifølge Nundal sentral.

– Bernander (tidligere kringkastingssjef, journ.anm) mente at vår strategi måtte være å gjøre det samme på nettet; at det ikke fullt og helt skulle finansieres med lisenspenger, men at økningen skulle skje med at vi skulle selge annonser på nett, sier han.

Konflikt om nettet

Bernander bekrefter ovenfor Medier24 at det var et viktig strategisk spørsmål og at han ønsket utvikling av annonseinntekter på nett. 

– MBL og Schibsted med flere ønsket å stoppe dette, men fikk ikke medhold. I motsetning til allment tilgjengelig «en til alle», er nye medier mer «a la Carte», og som sådan lettere å forsvare for ulike betalingstjenester/ kommersielle inntekter, sier han til Medier24.

Nundal sier han ikke ville være med på utviklinga. 

– Jeg sto som nettsjef og sa at «dette kan jeg ikke være med på». Da ba jeg om å bli løst fra min stilling, i 2006, av strategiske grunner.

Nundal mente at NRK ville havne i en konflikt med øvrige medier på nett.

– Faren med å få reklamen for nært våre basiskanaler, var at vi var en torn i øyet for andre medier, fordi lisensfinansiering ikke skulle finansiere konkurransevridende forhold på nett, sier han.

Delfinansieringen med kommersielle inntekter kom på plass, men i 2010 var det slutt.

– En av grunnene er at nye medier og internett er blitt definert som en del av vårt allmennkringkasteroppdrag, sa kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, til NRK da det ble kjent.

– Etter min tid valgte NRK ikke å bruke de mulighetene som denne justeringen av NRK-plakaten ga en klar hjemmel for. Det gir mindre fleksibilitet enn en moderat blandingsfinansieringsmodell kunne gitt, sier John G. Bernander til Medier24 i dag.

Situasjonen i 2023

I dag er det Hildegunn Amanda Soldal som er nettsjef for NRK.no. Hun beskriver NRK på nett i dag først og fremst som nyhetsdrevet, og at de forsøker å speile sjangerbredden til hele NRK.

– Nyhetsoppdraget er viktig, så for oss handler det om å være først med det viktigste og hva som skjer, men også forklare og vise sammenhenger, sier hun.

VG er Norges mest besøkte nettsted, basert på tall fra tredje kvartal i år. NRKs tjeneste Yr er på en andreplass, før NRK.no kommer på tredjeplass. Legger man sammen NRK.no og Yr, så er det NRK som er på toppen. 

– Vi skal klare å være et samlingspunkt, og vi skal klare å overraske og begeistre med innhold som ingen andre lager i det unike oppdraget vi har.

Øverst oppe på strategien er å bidra til å styrke og utvikle demokratiet, samle og engasjere alle i Norge, og berike og løfte norsk og samisk språk og kultur, forklarer hun.

Samtidig peker hun på at det er et samspill mellom NRK.no og de andre plattformene som NRK har, som radio og TV.

Endret strategi

I 2017 hentet NRK en rekke journalister og redaktører hentet inn fra andre nett-tunge deler av mediebransjen. 

En av dem var Soldal, som kom inn som nettsjef i 2017. De endret også strategi, fra å publisere over 50.000 artikler til ca. 22.600 artikler i 2019.

– Over halvparten av sakene som ble produsert ble ikke særlig lest. Da var det noe å gripe tak i. Vi spurte hva vi kan slutte med og prioritere bedre. Det ga veldig kraft, forteller hun.

Journalistene fikk mer tid til å gjøre sakene bedre, både innholdet og presentasjon.

I tillegg ble en lesbarhetsindeks innført. Samlet har både lesetiden, sidevisninger og unike brukere økt.

– Innholdspakken og tematikken vi dekker har holdt seg stabil. Om vi skrev ti saker om en tematikk før, lager vi heller en eller to saker, og de når et mye større publikum. Vi bruker mer tid på å gjøre saken bedre, og vi kan gi den mer tid på forsiden. Det gjør at vi løser oppgaven bedre med at vi når flere, sier hun, og fortsetter:

– Når vi ser på sjangre overordnet, så har det ikke vært store endringer.

I tillegg har det blitt satset mer på klimajournalistikk, samt teknologijournalistikk. NRK.no har også innført muligheten til å følge ditt distrikt.

Begrenser fotavtrykket

En annen endring NRK har gjort på nett er å frigjøre seg mer fra tredjeparter. Flere Facebook-kontoer er lagt ned, flere skal legges ned og NRK trekker seg mer og mer ut av Spotify.

Les saken fra 2017:

VG-sjef: - Om alt annet går dårlig, så kan vi i hvert fall tjene penger på å drive rekrutteringsbyrå for NRK

– Blir man for avhengige av de store gigantene, så mister vi mer kontroll over redaksjonelle valg, kontroll på innholdet og hvordan det når ut til publikum, forklarer Soldal.

Hun understreker viktigheten av at publikum besøker NRK på sine egne plattformer.

– For oss har det å bygge disse tre produktene sterke vært en viktig del av å løse vårt oppdrag fremover, sier hun.

Dialog med publikum

Et grep NRK.no også har innført er dialog med publikum. 

– Å bruke og lære av hva folk lurer på, og ta det inn i journalistikken vår og lage saker på det, har vært utrolig viktig.

Det så man blant annet under pandemien da eksperter kom inn for å svare på spørsmål.

– Det er et viktig grep som gjør at vi kan være mer relevante, og svare på det som folk faktisk lurer på, og ikke bare det vi lurer på. Da er det godt å ha gode fagfolk som kan hjelpe til, sier hun.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no