Leder for Lab2, Anniken Jonassen Hjertholm, Line Sævol (front end), Kristine Malde Lende (ux designer) og Ingrid Fredriksen, grave- og historiecoach. I tillegg jobber også Vidar HålandFoto: Magne Sandnes/TV 2
TV 2s journalistikk-lab var opprinnelig et ettårig prosjekt. Nå er de inne i sitt tredje år
– Jeg tror vi skiller oss fra enkelte utviklingsteam, fordi vi er sammensatt av forskjellige faggrupper fra start, sier leder for Lab2, Anniken Jonassen Hjertholm.
(BERGEN): I 2019 lanserte TV 2 det som skulle bli fremtidens nyhetsjournalistikk hos mediehuset: Lab2.
I utgangspunktet var Lab2 organisert som et ettårig prosjekt. Nå er prosjektet inne i sitt tredje år.
Anniken Jonassen Hjertholm leder TV 2s journalistikk-lab, som består av fire kvinner og én mann.
Hun trekker frem at teamet har et sterkt fokus på helheten av den journalistiske prosessen, når de både er et undersøkende journalistikkteamoget utviklingsteam.
– Jeg tror vi skiller oss fra enkelte utviklingsteam, fordi vi er sammensatt av forskjellige faggrupper fra start. Vi har både journalister som tenker som utviklingsteam, og vi har utviklere som tenker som journalister, sier Hjertholm til Medier24.
Hjertholm tror nettopp samarbeidet og helhet er viktig for et utviklingsteam som Lab2.
– Jeg tror det er noe i snakket om «bestillermodellens» død, og at «samarbeidsmodellen» er den som får oss fremover.
Med bestillermodellene tenker Hjertholm på en modell der redaksjonen bestiller et digitalt produkt, og får et ferdig produkt levert.
Slik jobber ikke Lab2, understreker Hjertholm.
– Når du da har med folk fra start på alle historier som man lager, alle prosjekter som man jobber med, så får man nye innspill underveis som gjør at saken blir bedre. Fordi vi er et team som er sammensatt av både journalister og utviklere, så gir det oss muligheten til å kunne gjøre mange av disse tingene ganske raskt.
Hjertholm understreker at over 50 prosent av tiden deres går til ren journalistisk jobbing i form av å drive frem grave- og dybdejournalistikken sammen med redaksjonen.
– Det tror jeg er en av våre store fordeler når vi kommer til utviklingen av uttak rundt disse prosjektene. For da kjenner vi sakene inn og ut, sier hun.
– Hvordan vil du beskrive disse tre årene for Lab2?
– Som en læringskurve som ikke er en kurve, men snarere en rett strek opp. Jeg synes vi får til utrolig mye med veldig få folk. Så vidt meg bekjent, så er vi en av de minste utviklingsteamene i bransjen på akkurat dette feltet, svarer Hjertholm.
Lab2-sjefen er klar på at en av de store utfordringene med arbeidet deres, er balansegangen mellom form og journalistikk.
– Det må aldri bli form foran sak. Saken må alltid komme først. Utfordringen er å ikke bruke en form som tar fokuset bort fra journalistikken, men som heller bidrar til gjennomslag for journalistikken.
Mener journalister bør lære seg koding
Det har blitt vanlig å se stadig flere utviklere rundt om i redaksjonene.
Samtidig påpeker Hjertholm at det ikke er enkelt å finne utviklere som vil jobbe i mediebransjen.
– Det er knallhard konkurranse om de beste utviklerne for tiden. Det er en konsulentbransje som har godt med penger og gode villkår.
– Det er viktigere enn noensinne å få frem hvilke betydning og mening for en utvikler å få jobbe med journalistikk, fortsetter hun.
Lab2-sjefen forteller at det også er vanskelig å finne utvikler som passer til å jobbe med journalistikk.
– For det krever jo at man kan tenke litt som en journalist. Da må man være samfunnsengasjert, og litt oppdatert. Det er det mange som er, men du må tåle å stå i en støyt, både med tanke på å rekke en deadline, og ha byline.
– Bør journalister lære seg koding?
– Ja, jeg skulle ønske flere journalister så hvilke muligheter som finnes om man bare kan litt data og koding. Det vil bli lettere å uttrykke hva du ønsker når du trenger hjelp. Eller du kan løse ting selv. Med ganske små grep kan du heve journalistikken ganske mye, svarer Hjertholm.