Den omtalte IS-kvinnen, nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, Espen Olsen Langfeldt, redaktør i NRK Direkte og nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Strøm-Gundersen.Mohammed Alayoubi/NRK/Erik Waatland/Martine Eren Jacobsen
Kun VG og Document.no har identifisert IS-kvinnen: – Vi identifiserer oftere
Tidligere i mai ble den mye omtalte IS-kvinnen dømt til tre og et halvt års fengsel for deltagelse i terrororganisasjonen IS.
Kvinnen anket på stedet, og saken skal på ny opp i lagmannsretten.
Flere medier har inntil dommen falt i Oslo tingrett anonymisert kvinnen, og kun referert til henne som IS-kvinnen. Det er en linje nesten alle har fortsatt med også etter at dommen falt.
De eneste som valgte å identifisere når dommen kom var VG.
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken begrunner avgjørelsen i et berettiget informasjonskrav til samfunnet.
– Hovedgrunnen til at vi identifiserer er hun er funnet skyldig i å delta i en av de verste terrororganisasjonene verden har sett. Vi mener at befolkningen burde få vite hvem som lar seg rekruttere, deltar aktivt og hvem som utfører terror, sier Håndlykken til Medier24.
I tillegg til at saken har stor offentlig interesse, peker Håndlykken på at forholdene som IS-kvinnen dømmes for er argumenter for identifisering.
– I dommen kommer det frem at hun har handlet med viten og vilje. Hun har reist til Syria frivillig, gifte seg med flere IS-krigere, og dermed lagt til rette for at de kan delta i terrorhandlinger, sier Håndlykken.
Hun er klar på at det alltid er vanskelig å vurdere når man skal identifisere personer i straffesaker, og understreker at det er en sammensatt avgjørelse med argumenter for og imot.
– Denne saken har vært ekstra krevende, særlig med hensyn til barna. I tillegg har kvinnen tatt et offentlig oppgjør med handlingene sine og bidratt i etterforskningene. Så det er flere argumenter som går imot å identifisere.
I tillegg til VG har også Document.no valgt å identifisere kvinnen. Det samme har den alternative bloggen Resett.
– Hvor sikker er man som nyhetsredaktør når man velger å identifisere i slik saker?
– Denne saken har vi hatt grundige diskusjoner om i flere uker. I prosessen har vi diskutert det internt, hvor både jeg og Gard Steiro har vært involvert. Vi har også snakket med barnas verge og forsvareren til kvinnen. Det har vært en grundig og vanskelig prosess frem til vi landet, svarer Håndlykken.
– Mer liberal
At VG lander ulik fra andre redaksjoner mener Håndlykken er helt naturlig da man opererer med forskjellige linjer for når man velger å identifisere.
VG har som en generell linje å identifisere etter dom i tingretten, men vurderer samtidig hver enkel sak som unik.
– Så VG er mer liberal i slike spørsmål?
– Hvis man ser opp igjennom historien, så er VG en av dem som sier at vi skal alltid vurdere å identifisere. Sammenlignet med NRK og Aftenposten, så ligger vi nok på en praksis der vi identifiserer oftere, svarer Håndlykken.
– IS-kvinnen har uttalt at hun angrer og har lyst å starte et nytt liv. Vil ikke en identifisering som en IS-kvinne gjøre det ekstra vanskelig å få et vanlig liv, også etter at hun har sonet dommen?
– Sånn er det i sakene hvor man begår alvorlig kriminalitet. Medieomtale vil være en belastning. Men hovedgrunnen til at den belastningen kommer er forholdene som hun dømmes for, og som er svært alvorlige.
Redaktør i NRK Direkte, Espen Olsen Langfeldt er klar på at det er en spesiell sak, da man kun har to andre lignende saker på dette så langt i Norge.
Han påpeker at spørsmålet om identifisering vurderes fortløpende.
– Hovedårsaken er at hun er dømt for medvirkning i en terrororganisasjon, men hun er ikke dømt for konkrete handlinger. Så spiller også hensynet til hennes små barn inn, sier Olsen Langfeldt.
– Hun har deltatt i en terrororganisasjon og er dømt i tingretten for dette. Er det ikke et berettiget informasjonsbehov for samfunnet å vite hvem som er med i disse organisasjonene?
– Det er et valid argument. Det er derfor vi vurderer identifisering forløpende. Men så langt har vi ikke sett på det som særlig hensiktsmessig å identifisere, svarer Langfeldt og peker på at saken også er anket.
– Hensynet til barna veier aller tyngst
Aftenposten har valgt å ikke identifisere på grunn av hensynet til barna.
– Vi ønsker å beskytte barna da de er i Norge og en uskyldig part i dette. Hensynet til at dette er en alvorlig dom synes ikke vi er en god nok grunn til å identifisere, sier nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Strøm-Gundersen.
Hun peker på at Aftenposten har generelt en streng praksis rundt identifisering, selv om de også vil se etter argumenter for å identifisere.
Også Strøm-Gundersen peker på at det vil være gode argumenter for og imot identifisering i alle slike saker.
Til slutt vil det være opp til hver redaksjon å avgjøre hvilke argumenter som veier tyngst.
For Aftenposten veide hensynet til barna tyngst.
– Betyr det at dere ikke vil identifisere henne i det hele tatt?
– I alle slik saker har vi fortløpende vurdering. Da rettssaken startet hadde vi en diskusjon. Det er viktig for oss at vi hele tiden har en løpende diskusjon, og mulighet til å gjøre nye vurderinger når nye opplysninger kommer frem, svarer Strøm og fortsetter:
– Jeg vil ikke si at en beslutning er endelig. Vi gjorde en ny vurdering da dommen falt, men hensynet til barna veier aller tyngst.