NRKs Ukraina-team - Kari Skeie og Gunnar Bratthammer - forteller om mange sterke inntrykk og historier blant ukrainerne de møter.Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal
NRKs Ukraina-team føler de ikke strekker til som journalister
– Det er så veldig mange historier å fortelle og mange ting å ta tak i, forteller korrespondent Kari Skeie.
Det opplever de har god tilgang, logistikken flyter fint og de opplever lite byråkrati fra basen i hovedstaden Kyiv.
Men arbeidsdagene er likevel svært krevende, og veldig annerledes enn den vanlige journalist-hverdagen hjemme i Norge.
– I mitt lille journalistliv har jeg tidligere tenkt at «Nå har jeg jobbet veldig mye i sju dager, men det gjør ingenting - for nå kan jeg slappe av i tre dager». Sånn er det ikke i Kyiv. Der er nyhetsbildet helt uforutsigbart, forteller Skeie til Medier24.
– Man må derfor ikke kjøre batteriet helt til bunn. Man vet aldri hva som kan skje i morgen. Du må alltid ha litt å gå på, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet
NRK korrespondenter i Ukraina, Gunnar Bratthammer og Kari Skeie, var i Oslo tidligere i vår til folkemøte.Foto: Torill Henriksen
– Glade for å se oss
– Kjenner du noen gang at du ikke strekker til som journalist?
– Ja, hele tiden. Jeg kjenner på at jeg hele tiden ligger på etterskudd, sier Skeie.
– Det er så veldig mange historier å fortelle og mange ting å ta tak i. Det er jo egentlig veldig bra, men utfordrende. Velger vi for eksempel de riktige historie?, spør hun.
De forteller begge om flere sterke møter og inntrykk etter de første månedene i Ukraina.
– Det som har gjør mest inntrykk er å møte folk, og høre om hvordan krigen har ødelagt livene deres. De som lever med usikkerhet hver dag, og ikke vet hva morgendagen bringer eller hvor lenge krigen vil vare, sier Skeie.
– Mange familier er også splittet, og det er mye usikkerhet. Man møter folk som egentlig har mistet alt. Det gjør veldig inntrykk, sier hun.
Det er Bratthammer enig i, men han understreker at ukrainerne selv er veldig imøtekommende.
– De er fortsatt glade for å se oss, og vil gjerne fortsatt fortelle sine historier. Det skal mye til for at noen sier nei til å prate med oss, sier han.
– Samtalene vi har er jo helt ekstreme. Det er helt andre samtaler i Norge, der vi snakker om Sophie Elise skal jobbe i NRK eller ikke. Det blir veldig banalt og lite. I Ukraina snakker man om liv og død, fordi det er så mye tettere på, sier Bratthammer.
Men Bratthammer forteller også at ukrainerne bruker mye humor for å komme gjennom hverdagen.
Og hverdagen i eksempelvis Kyiv er ganske normal.
– Kyiv er en by som på mange måter fremstår som veldig normal, med et vanlig hverdagsliv. Alt fungerer stort sett for at hverdagene våre skal gå rundt, og vi mangler ingenting, forteller Skeie.
– Hadde det ikke vært for flyalarmene og det er mange begravelser hver uke i kirken i nærheten, så er ikke krigen så til stede. Før du begynner å snakke med folk, da, sier hun.
Krigen er uansett aldri langt unna i form av de nevnte, nattlige flyalarmene.
– Jeg våkner alltid om natten når flyalarmene går. Det er ikke alltid jeg sovner igjen, så jeg er ikke alltid i toppform, forteller Skeie.
– Jeg har godt sovehjerte, så jeg sover forbi de fleste flyalarmene, sier Bratthammer.
