Torsdag kommer boken «Pressestøtten» av Paul Bjerke og Lars Julius Halvorsen, professor og dosent på Høgskolen i Volda.
Der skriver de blant annet at et brev fra Helge Lurås kan ha vært avgjørende for at Resett ikke fikk innvilget pressestøtte i fjor.
Resett søkte for første gang, men fikk avslag.
De to forfatterne har jobbet mye med produksjonstilskudd, også kalt «pressestøtte», for Medietilsynet. Boken går i dybden på hvordan pressestøtten ble til, har utviklet seg, og hvordan den fungerer i dag.
I boken skriver Bjerke og Halvorsen at de på oppdrag fra
Medietilsynet studerte et utvalg av Resetts artikler, og analyserte
egenproduksjon, kildebruk og presseetisk praksis, og går igjennom hvorfor
Resett fikk avslag på sin søknad.
Resett oppfylte ifølge forfatterne flere kriterier. Blant
annet hadde de dobbelt så mye egenprodusert stoff som minimumsmålet til
Kulturdepartementet, til tross for at mye av stoffet hos Resett var byråstoff.
«Problemet for Resett var altså verken frekvens,
egenproduksjon, kildebruk, samfunnsrelevans eller bredde. Problemet var kravet om at en
søkerpublikasjon må følge presseetikken for å kunne motta produksjonstilskudd,» skriver de i boka.
Hentet fra NTB uten kreditering
I sin analyse fant forfatterne flere artikler som kunne ha vært
brudd på VVP, men viser også til at de aller fleste mediehus blir felt i PFU fra
tid til annen.
«På ett punkt er det derimot grunn til nærmere analyse. Det
framgår av VVP at kilder normalt skal oppgis. Det er dessuten regnet som et
klart brudd på presseetikken å bruke stoff fra andre uten kildehenvisning. I
strid med dette hadde Resett en praksis med å bruke egen byline på helt eller nesten
helt ubearbeidet byråstoff,» skriver de i boka.
Forfatterne viser til at Resett i flere saker hadde saker fra NTB
referert ordrett, uten byline fra NTB.
I sin analyse tok de utgangspunkt i de 188 artiklene i sitt utvalg hvor Resett hadde oppgitt «Redaksjonen» eller medlemmer av redaksjonen
som forfatter, og der byrå ikke var oppgitt som kilde.
«Deretter undersøkte vi
om disse artiklene likevel hadde NTB som kilde. Analysen viste at 40 prosent av disse artiklene etter all
sannsynlighet var hentet fra NTB uten at byrået var kreditert,» skriver forfatterne.
Lurås-brevet
De skriver også at det likevel etter alt å dømme var Lurås
som vippet saken i favør av avslag i Medietilsynet.
Etter at han ble avsatt som
redaktør i 2022, sendte han et brev til Medietilsynet.
«I brevet trakk han tilbake erklæringen fra
tilskuddssøknaden om at avisa i hans redaktørtid hadde fulgt innholdet i
Redaktørplakaten, som er et krav for å kunne motta tilskudd. Han skrev at ved
flere anledninger hadde styret eller styremedlemmer grepet inn i det løpende
redaksjonelle arbeidet både overfor ham og overfor enkeltmedarbeidere,» står det i boka.
De skriver at Lurås også kunne dokumentere noen av henvendelsene fra styret.
«Det er mulig å se
dette som hevn fra Lurås’ side. På den annen side var dokumentasjonen
såpass klar at Medietilsynet konkluderte med at det kunne settes spørsmålstegn
ved om Resett hadde fulgt Redaktørplakaten i den perioden det var søkt om
støtte,» skriver de i boka.
– Var langt nærmere
I 2022 slo Resett seg konkurs. Lurås kjøpte opp konkursboet, og startet
etter hvert inyheter. Lurås gikk ut med at han ikke ville søke om pressestøtte
for inyheter:
«Begrunnelsen Medietilsynet ga for avslaget på Resetts søknad
om pressestøtte bekreftet en ting: De vil avslå en så systemkritisk nettavis i
dette formatet uansett. Det er ingen objektive kriterier de ikke kan bruke slik
de vil. Medietilsynet har en politisk slagside. Og den etablerte makten i Norge
ønsker ikke et reelt alternativ, slik vi har ambisjon om å være,» skriver Lurås i en kommentar gjengitt i boken.
Medier24 har forelagt utdragene fra boka for Helge Lurås.
Han sier til Medier24 at det som skrives i boken skiller seg en del fra slik han oppfattet begrunnelsen Medietilsynet ga til Resett i fjor. Denne leste han kun utdrag fra, påpeker han.
– Ut fra det forfatterne skriver var Resett langt nærmere å få pressestøtte enn det avslagsbrevet skulle tyde på, skriver Lurås.
Han forteller at det var utdragene han leste fra Medietilsynets begrunnelse, som lå til grunn for hans kommentar i 2022 om at det var en uredelig og politisk prosess.
– Forpliktet til å si ifra
Han legger til:
– Når gjelder manglende kildehenvisning til NTB, er det selvfølgelig kritikkverdig og viser at vi ikke fulgte opp enkelte medarbeidere godt nok. Resett hadde rett til å bruke artikler fra NTB, men kunne da ikke ha kommentarfelt. Noen har nok tatt snarveier og satt egen byline uten å endre nok i teksten eller henvise til NTB.
Angående brevet til Medietilsynet hvor han selv påpekte at styret brøt redaktørplakaten, sier Lurås, at man selvfølgelig kan se på det som hevn mot styret som sparket han.
– Men samtidig var det jeg som hadde satt underskriften på søknaden, og jeg kunne ikke lenger stå inne for det jeg da hadde skrevet om redaktørens uavhengighet i lys av det som hadde skjedd. Slik sett var jeg forpliktet til å si fra at Resett ville fått pressestøtte uten å oppfylle kriteriene, sier Lurås og legger til:
– At Resett som en følge av blant annet manglende pressestøtte, erklærte seg konkurs senere på året og iNyheter fikk kjøpt opp konkursboet er jo en skjebnens ironi som jeg ikke mister nattesøvnen over.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
