(HAUGESUND): Advokat Erik Lea fikk bestillingsoppdraget «å gi så hatten passer» da han holdt foredrag foran et knippe lokale journalister under Vinterkonferansen til Haugesund journalistlag i helgen.
Men innledningsvis gikk han løs på sitt eget yrke:
– Jeg tror at jeg aldri noen gang har sagt «ingen kommentar». Jeg tror det er det dummeste jeg leser i avisa. Advokater preiker hele dagen. Alle advokater har selvfølgelig kommentarer, sa han.
I forkant oppfordret han tilhørerne til å bruke pausen til å gå i baren og bestille seg «en sterk en».
Å «ta en sterk en» er også noe han savner.
– Journalister har en egen evne til å løpe i flokk, og det er altfor lite egne standpunkter. Og det er for lite kontakt, sa han, og slo opp et bilde av gamle Tostrupkjelleren i Oslo.
– Her var det advokater og journalister som røyka og drakk og preika. Alt som ble sagt der inne holdt seg der inne. Det finnes aldri noe slikt lenger. Hvor møtes vi nå?, spurte han.
– Det er kanskje annerledes i Oslo, men alle er ute og jobber eller spiser grønnsaker. Det er for liten kontakt, sa han til en humrende sal.
Savner kritiske spørsmål
Han stiller spørsmål om journalister bare er blitt referenter, eller om de faktisk graver.
Samtidig spør han hvor de juridiske journalistene er blitt av.
– Man hadde de en gang, men altfor mange er forsvunnet. Men helt uavhengig av om man kan jus eller ei, stiller journalister kritiske nok spørsmål?, spurte han.
Lea tar opp at det er rundt 90.000 rettssaker i Norge hvert år, og 17.000 straffesaker.
– Men alle er så opptatt av drap. Toppåret med drap var i 1991 med 55 drap. Da holder jeg Utøya utenom. Det er flott at vi bryr oss om det, men hva med alle de andre som sitter for voldtekt og elendighet? Det virker ikke så jævlig interessant. Det må et drap til. Først da engasjerer journalister seg, kommenterte han fra podiet.
– I mitt hode må man engasjere seg like mye i en feildømt promillekjører eller feildømt voldtektsforbryter som en drapsmann.
Strafferammer
Han har også latt seg irritere av overskrifter som viser strafferammer, og viser til flere eksempler.
Første eksempelet står at en tiltalt mann risikerer 15 års fengsel.
– Men dommen ble syv måneder, opplyste han.
– Hvorfor er det så mange som er opphengt i strafferammer? Hva er strafferamme for tyveri? Det er seks år. Det er ingen som blir dømt til seks år for tyveri.
Han tok videre opp økningen for bot for å bruke mobil under bilkjøring.
– For to år siden kostet det 1.700 kroner å ta i mobil når du kjørte bil. Nå fra 1. februar er det 9.700 kroner. Det er 475 prosent økning. Det er ingen som stiller spørsmål om det er hjemmel for det.
