VG-sjefen mener mediene ikke kan la seg styre av mulig smitteeffekt

I den nyeste episoden av Tut & Mediekjør tar Svein Tore Bergestuen og Eva Sannum opp medienes rolle når det kommer til drap og selvdrap.

Så langt i år har det vært 18 drapssaker med 23 ofre, noe TV 2 omtaler torsdag. 

I episoden svarer ekspert psykolog og sakkyndig Pål Grøndahl at han for en måned siden ville avvist problemstillingen kategorisk om at drap, selvdrap og partnerdrap kan ha smitteeffekt.

Men nå snur han - litt.

– Det er mye som taler mot, og litt som taler for en smitteeffekt, sier han.

Han utdyper at man tidligere har sett drap og selvdrapssaker der det ikke har blitt flere saker i ettertid.

– Det lille som kan tale for er at i andre, helt ulike drapssaker, som skoleskytinger, så er det når det har skjedd en alvorlig sak, så øker antall trusler om å gjøre lignende skoleskytinger, kommenterer han.

Fikk trippeldrap i deknings­området like før påsken: – Vært skikkelig krevende

Anbefaler nøktern omtale

På spørsmål om hvordan pressen skal forholde seg til drap- og selvdrapssaker, anbefaler han å være nøktern i hvordan mediene skildrer saken og å referere til seriøse kilder som kommer med fakta og ikke spekulasjoner.

– Det blir fort spekulasjoner rundt hva som har skjedd i et hus der en mann har tatt livet av hele familien og seg selv, og hvordan han har gjort det, også før man vet det. De spekulasjonene har også nådd pressen. Hva tenker du om det?, spør Bergestuen.

– Det er bedre å få vite hva som faktisk har skjedd enn at mange løper rundt og spekulerer, men jeg har ikke et godt svar, sier Grøndahl, som fortsetter:

– Kan pressen vente litt med å spekulere til politiet har avdekket hva som var faktum i dette? Det betyr ikke at man ikke skal skrive om det, men man må skrive om det på en neddempet måte.

Lokalavisen fikk tragedie i fanget: Redaktøren ble inhabil

Trekker fram behov for informasjon

VGs sjefredaktør Gard Steiro får i podkasten spørsmål om hvordan det vil påvirke vurderingene som VG gjør i omtale av slike saker dersom eksperter mener at en omfattende dekning kan ha en smitteeffekt.

Steiro svarer at de må forholde seg til det på samme måte som at det er belegg for å si at ved omtale av selvmord så kan det være en smitteeffekt.

– Men jeg tror ikke det kan være styrende for dekningen vår. Når det er så dramatiske hendelser som dette, så er informasjonsbehovet veldig stort i samfunnet, sier Steiro.

– Jeg tror at hvis mediene lar være å bringe fakta ut til publikum så går vi i helt feil retning, fortsetter han.

Steiro forteller at for 20 år siden, da menn tok liv av sine barn og ektefeller, så fikk det knapt omtale i mediene.

– Vi gjemte det bort og kalte et familietragedier. Når gjerningsmannen valgte å avslutte sitt eget liv, forholdt vi oss ikke til det som et offentlig anliggende, men et privat anliggende. Det var veldig feil, sier han.

Manglende omtale mener han førte til en mangel på samfunnsdebatt om et stort problem, og et publikum som satt igjen med for lite informasjon.

– Vi må forholde oss til det, og det er en del detaljer som mediene uansett ikke ville brakt fra de store dramatiske hendelsene som er private, men jeg tror ikke at vi kan la oss styre av en mulig smitteeffekt. Det gjelder selvmord, og det gjelder i høyeste grad drap, avslutter Steiro.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Lokalavisen har ikke hatt en drapssak siden åttitallet – så skjedde trippeldrapet