Saltenposten fikk tragedie i fanget: – Aldri hatt så mange etiske diskusjoner

(HAMAR): Første nyttårsdag ble tre mennesker funnet døde i en bolig i Sørfold kommune. En mann ble siktet for å ha drept sin mor, stefar og til slutt seg selv. Han forsøkte også å drepe søsteren.

Under Landsmøtet til LLA fortalte journalistene Eva S. Winther og Lise Berntzen i Saltenposten hvordan det er å jobbe i en lokalavis når en slik tragedie skjer.

Winther forklarte at kommunen har under 2000 innbyggere, og kommunesenteret Straumen har 850 innbyggere.

– Dette er et sted hvor de fleste kjenner hverandre.

Lokalavisen har ikke hatt en drapssak siden åttitallet – så skjedde trippeldrapet

Redaktøren ble inhabil

Berntzen var den første fra avisen som rykket ut til åstedet.

– Da innså jeg at en av de drepte var min mors nærmeste kollega, og den andre var en tidligere kollega av mannen min.

Det lille lokalmiljøet gjorde også at redaktøren i Saltenporten måtte kobles av sakene. I tillegg til å ha vokst opp i samme gate som åstedet, var hans bror bistandsadvokat for familien.

Og journalistene forteller at det ble mye jobbing for den lille redaksjonen etter drapet.

– Det var mye faktasjekk av opplysninger, sier Berntzen forteller at hun i en periode sluttet å gå i butikken.

– Jeg ble stoppet hele tiden med spørsmål. Det florerte så mange rykter, og mange som forsøkte å nøste opp i hva som hadde skjedd. Jeg som journalist ble spurt om spørsmål overalt, sier hun.

Etiske utfordringer

Winther sier at saken preget lokalsamfunnet veldig.

– Vi ryddet førstesiden på avisen to dager. Det er det sjeldent at vi gjør. Men vi mente at dette var en så stor sak at vi burde gjøre det, sier hun.

Å dekke saken bød også på flere etiske utfordringer. Winter sier de aldri har hatt så mange etiske diskusjoner i redaksjonen. De skjønte at de måtte ta kontakt med de pårørende i saken.

– Siden min byline var på mange saker, skjønte jeg at jeg måtte sende de pårørende en melding. Jeg ville skape en åpen linje. Oppnå kontakt, men også gi de en linje inn, sier Berntzen.

– Det resulterte i kontakt med den ene pårørende, som hadde blitt hengt ut som drapsmann i sosiale medier. Det ble til saken «Utsatt for rykter og hets etter drapene», forteller Lise Berntzen.

Gjorde andre valg enn riksmediene

Winther forteller at de også tok mot til seg og ringte det ene foreldreparet, mest for å be om en uformell samtale.

Uka etter møtte redaksjonen de to foreldreparene til kaffe til et tre timer langt møte.

– Det var en spesiell opplevelse å komme hjem til dem. De viste en utrolig stor tillit og åpenhet, sier hun. I ettertid av møtet holdt de nær kontakt med foreldreparene for å forberede dem på hvordan det ville bli i avisen.

Og journalistene forteller at de har inntrykk av at de jobbet veldig forskjellig fra riksavisene.

– Vi valgte tidlig at vi ikke skulle banke på dørene til naboene, og forholdt oss bare til de offisielle kanalene. Der gjorde riksmediene andre valg, sier Winther.

Hun legger til at noen medier flere ganger oppholdt seg rundt huset der faren til den siktede bodde.

– Og unger ble stoppet av journalister på vei til skolen, og mens de tente lys. Og det kunne ikke falt oss inn. Og vi tror det at vi tok en pust i bakken gjorde at det var lettere for lokalbefolkningen å åpne seg for oss, sier hun.

Forsiktig linje

Foreløpig tror ikke duoen at de kunne gjort så mye annerledes ut fra ressursene de hadde.

– Vi lokale la oss på en litt forsiktig linje med å kontakte folk, forteller Winther. Noe av det viktigste hun trekker fram som de har lært er å ikke jobbe alene på slike saker.

– Det å være sammen og komme tilbake på kontoret, og begge vet hva vi har vært ute på for debrifing, det har betydd mye, sier hun.

De har også lært at det går an å ta kontakt med de involverte.

– Får man nei, så er det greit, men er man heldig så får man ja, sier hun, og opplyser at de skal lage beredskapsplan for hvordan de skal jobbe med lignende saker.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

VGs Krimpodden måtte ta grep etter året startet med flere drapssaker