Høyre-profilen Tina Bru mener pressetrykket har blitt verre etter reiseregningsakene i 2019.

Tina Bru om pressetrykket: – Blir grepet av total angst

Nestlederen i Høyre mener det har blitt litt for gøy for journalister å avsløre politikere. – Det blir en «frenzy», sier hun til Medier24.

Publisert

De siste ukene har fleste politikere fått gjennomgått sine master- og bachelor-oppgaver i kjølvannet av at Sandra Boch måtte gå av som statsråd etter plagiat.

I forrige ukes episode av podkasten Stortingsrestauranten snakker Høyre-representantene Tina Bru, Henrik Asheim og Peter Frølich om hvordan etterspillet har vært.

Bru forteller at hun selv ble bedt om å levere sin bachelor-oppgave til TV 2.

– Og du sitter med en komplett angst: 'Herregud, hva om jeg har gjort noe galt?'. Jeg husker ikke engang hva jeg skrev om. Du blir grepet av total angst, sier hun i podkasten.

Bru fikk raskt tilbakemelding fra TV 2 om at oppgaven var grei.

Hun forteller at hun fikk mail fra flere redaksjoner i TV 2 om å levere sin oppgave. For dagen etter at hennes oppgave var sjekket, kom en ny forespørsel.

– Det tar helt av. Det blir en «frenzy», selv i samme mediehus ramler journalistene over hverandre og prøver å finne ut hvem de andre har snakket med.

– Et jag om å være først

Til Medier24 sier Bru at hun forstår at pressen må gjøre jobben sin.

– Men den frenzien ble så tydelig denne gangen, det skulle gå så veldig fort. Du har nesten ikke tid på deg, det er et jag om å være først ute.

– Er det blitt en blodtåke i dette sakskomplekset?

– Både ja og nei. Noen av sakene er veldig alvorlig. Men det blir en slags blodtåke når en politiker tas for en feil, og hele apparatet rulles ut, da skal alle sjekkes, og av flere redaksjoner.

Hun påpeker at det ikke bare er høytstående politikere og statsråder som da sjekkes.

– Så lenge du er folkevalgt må du svare.

Hun trekker fram eksempelet fra podkasten, hvor de snakker om høyrepolitiker Margret Hagerup, som hentet 93 ord fra en annen masteroppgave da hun leverte sin egen i 2011. 

UiS, hvor hun tok mastergrad, hadde ingen forskrift mot sitering fra kilder uten henvisning.

– Pressen vil kanskje si at de ikke kjører det stort fordi ikke alle mediene sender ut push. Men en dobbeltside i VG er ganske stort, sier Bru.

– Har blitt for høy å avsløre politikere

Bru legger til at politikerne ikke får tid til å gå opp sporene før nyheten publiseres.

– Det samme skjedde med meg i pendlerbolig-saken. Tre uker etter oppslaget fikk jeg svar fra Skatteetaten om at jeg ikke hadde gjort noe feil. Men da var det for sent.

– Hvis pressen hadde ventet til jeg hadde fått svaret mitt, ville det ikke vært en sak.

Bru sier at slike saker er belastende.

– Man blir blåst ut i pressen fordi man kanskje har gjort noe, og blir sauset sammen med de andre. Jeg synes det var blytungt, sier hun og legger til at hun fremdeles tenker på saken, halvannet år etter.

I podkasten snakker trioen også om hvor utfordrende det er når pressen kaster seg på en ny sak.

– Vi får høre «dere er maktpersoner, dere må tåle dette». Det er akkurat som journalistene tror vi har ufattelig tykk hud. Det er ikke normalt for oss å leve med denne angsten, sier de i podkasten. 

– Men skal ikke politikere tåle å bli ettergått?

– Man skal ha tykk nok hud til å stå i og erkjenne egne feil, og godta oppmerksomheten. Men det er ikke ensbetydende at man skal se seg selv på en dobbeltside når man strengt talt ikke har gjort noe galt, sier Bru til Medier24. 

Hun legger til at hun alltid vil forsvareres pressens jobb og at de er viktige for demokratiet.

– Men det har blitt litt for gøy å avsløre politikere.

 – Hva er det neste

Bru sier trykket har blitt verre de siste årene.

– Jeg kan ikke huske at det var så mye innsyn før reiseregning-saken. Og strengt talt er det bra, for det er åpenbart ting som ikke har vært bra. Men det har blitt en sånn «what`s next?».

Hun legger til at hun trodde hun var «trygg» da hun ikke hadde tatt master.

– Naive meg tenkte at jeg slapp unna. Jeg hadde ikke sett for meg å bli bedt om bacheloroppgaven. Og man går med en angst, hva er det neste, hva er det jeg har gjort som jeg ikke husker.

 Hun er også redd for hva det gjør med rekrutteringen til politikken.

– Mange lokale sier rett ut at de ikke orker det søkelyset. Og det blir sånn at man må nesten gå inn i ungdomspolitikken tidlig og bare være politiker for at man skal være sikret. Og da får vi jo bare elevrådstyper.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS