Universitetslektor Julia Horn og og førstelektor Espen Mathiesen ved journalistutdanningen på Universitetet i Stavanger

Foto: Torill Henriksen

Slik holder journalistutdanningen ved UiS seg relevante: Sommervikariater og hospitering

– Det vi driver med her er ferskvare, sier universitetslektor Julia Horn.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 07.02.2023 - 05:55

(STAVANGER): Med en mediebransje i stadig utvikling, er det en utfordring for journalistikk-utdanningene å holde følge.

Ved Universitetet i Stavangerjobber de hele tiden med å holde journalistikkutdanningen relevant.

Førstelektor Espen Mathiesen forteller til Medier24 at utdanningen har to lærere som jevnlig er ute i redaksjonene, enten på hospitering eller tar ekstravakter i tillegg til lærerjobben.

– I tillegg hadde vi tidligere en ledig stilling, som vi nå har delt opp for å koble oss til flere samtidig, med direkte kobling til mediehusene, sier han.

Lanserer sin første mastergrad i journalistikk

Leser for lite nyheter

Han viser til at utdanningen har blant annet Tarjei Leer-Salvesen, Lars Helle og Øystein Ellingsen fra NRK Rogaland inne for å lære elevene.

Mathiesen legger til at de også henter tilbakemeldinger fra redaksjoner for å høre hva de ønsker av journaliststudentene når de skal ut i arbeidslivet.

De får også tilbakemeldinger etter at studentene har vært ute i praksisperioden.

– Tidligere ønsket alle seg mer foto. Nå er det blitt språk, spissing og titler, sier han.

Han forteller at en annen tilbakemelding har vært at studentene leser for lite nyheter.

– Dette gjorde at vi begynte å ha en nyhetsquiz hver uke som alle måtte svare på. Nå har vi utvidet det til at alle må skrive en analyse av en aktuell nyhetssak, for å vise at de faktisk har forstått nyheten, forteller han.

Slik dekker lokalmediene Tengs-rettssaken: – Det er vår sak, og vi kommer til å være her

– Kjørte oss fast

En utfordring har vært forskjeller mellom de forskjellige mediehusene, forteller Mathiesen.

– En av tilbakemeldingene fra studentene etter praksisperioden i fjor var at det tok lang tid å finne ut hva som var en god sak i TV 2. Vi hadde gitt opplæring i «NRK-metoden», sier han og legger til:

– Det har vært en utfordring. Først kjørte vi oss fast i «Aftenbladet-metoden», før vi så på NRK, som da ble gullstandarden. Nå har en av lærerne våre bedt om å få hospitere hos TV 2 og vi leter etter folk vi kan ta inn til forelesninger derifra.

Mathiesen sier de også har koblet seg på Amedia, og bruker Amedias interne opplæring i undervisningen.

– Det er fantastisk at journalister og mediehus er så utrolig greie når det gjelder å øse av egne erfaringer, og uselvisk dele av kunnskapen sin og tiden sin.

Å forberede journaliststudenter på krig

– Ferskvare

En av lærerne med fersk erfaring fra mediebransjen, er universitetslektor Julia Horn.

Hun begynte på universitetet i oktober i fjor. Da kom hun fra stillingen som journalist i Tønsbergs Blad.

– Jeg kjenner allerede at jeg snart må ut igjen og få mer påfyll. Det vi driver med her er ferskvare. Det er viktig at vi er ute og har fersk erfaring, sier hun til Medier24.

Hun legger til at bransjen endrer seg utrolig raskt.

– Hvor man skal satse, digitale verktøy, sosiale medier, det er ting som endrer seg raskt som vil prege bransjen i lang tid, og det er viktig å være en del av det, sier Horn.