Mandag publiserte Medier24 en oversikt over
lønnsstatistikken i norske mediehus, opp mot driftsresultatet i avisene.
Se listen nederst i saken.
80 av avisene i oversikten har et driftsresultat på over
to millioner kroner. Flere av disse har en bransjelønn på under 600.000
kroner.
Østlendingen er en av avisene med høyt overskudd, og lønn lenger ned på
listen. Mediehuset hadde et driftsresultat på 19 millioner
kroner i fjor, og har de siste tre årene hatt tosifret antall millioner i
driftsresultat.
De har en bransjelønn på 640,255 kroner
– Føles ikke ut som noen seier
Klubbleder i Østlendingen, Cathrine Loraas Møystad, sier
til Medier24 at avisen har vært en melkeku i mange år, men har blitt holdt nede
på lønn.
– Redaktøren mener at vi har
reallønnsvekst, og har hatt det i flere år. Men vårt argument er at vi ligger
såpass langt bak, spesielt våre konkurrenter i området, sier Møystad, og viser
til at avisen ligger bak både Glåmdalen, Hamar Arbeiderblad og Oppland
Arbeiderblad i lønn.
– Hvert eneste år har vi
prøvd å si at vi må tette gapet. Men når vi får til svar at det var et godt oppgjør
sentralt, så gjelder det også de andre.
Hun viser til at Tom Haakenstad uttalte til Medier24 i
starten av september, at avisen ikke har spart seg til fant, fordi de vant
flest priser under Gull og Gråstein tidligere i år.
– Vi føler oss rett og slett jævlig dumme, som gidder å være så lojale når vi vinner priser og gjør det bra, men
ikke får lønn for det, sier hun og legger til:
– Avisen tjener gull av gråstein,
og så skal vi ikke få noe av det. Det føles ikke ut som noen seier.
Møystad forteller at de har mistet to stillinger som ikke er blitt gjeninnsatt de siste årene.
– Vi er en underbemannet redaksjon.
Samtidig har vi driftsmargin i narkotikaligaen.
Hun legger til at de har flere medlemmer som i årets
hovedoppgjør fikk minstelønntilegget.
– Samtidig vet vi at vi er
blant de store melkekuene i konsernet. Flere store aviser i Amedia har store overskudd, men holdes tilbake på lønn.
– Reelle lønnsforhandlinger
Tom Haakenstad, sjefredaktør i Østlendingen, er forelagt
kritikken fra Møystad.
– Jeg mener ikke at det er
reallønnsvekst i Østlendingen, det er et faktum. De to foregående oppgjørene har vært med enstemmig protokoll om at det er reelle lønnsforhandlinger, og vi har gått oppover lønnsstigen hvert år etter at jeg ble redaktør, sier Haakenstad til Medier24 og legger til:
– Etter mitt syn hadde vi reelle forhandlinger også i år, en forhandling som endte med at arbeidsgiver godkjente klubbens siste krav.
Han legger til at lønnsoppgjøret ikke har vært dårligere enn
de sammenlignbare avisene i området.
– Vi har havnet på et
resultat på 5,3 prosent, og jeg vet ingen aviser som har et bedre oppgjør. Kroneoppgjøret
er heller ikke dårligere enn de Møystad sammenligner med, sier han.
Haakenstad påpeker at han siden han startet har vært klar på
at historikken bakover i avisen er vanskelig å gjøre noe med på få år.
På kritikken om at de ansatte føler seg dumme når de vinner
priser og ikke får lønn, svarer Haakenstad:
– Når prisene ble utdelt
oppfattet jeg kun begeistring. Og jeg oppfatter folk som bunnsolide og lojale.
– Innfridde krav
Haakenstad forteller at en av de to stillingene Møystad
referer til nå har en stillingsannonse ute og vil bli fylt innen kort tid.
– Når det gjelder minstelønn
synes jeg det er veldig bra at flere av de ansatte fikk minstelønnstillegg,
fordi det trengtes. I fjor hadde klubben et krav om å få opp lønnen til
enkeltpersoner, noe jeg innfridde. I år var kravet et flatt tillegg, som gjør
at de med dårligst lønn i avisen fikk et kjempeoppgjør.
Han viser også til at lønnsforhandlingene er gjennomført og
protokollført med at partene er enige om sum.
– Det er et faktum at vi
innfridde det siste kravet som kom fra klubben. Og det er et faktum at vi i de
siste to oppgjørene har vært enig, og har en positiv lønnsutvikling.
– Cathrine har tydelige og saftige sitater. Jeg er en mediemann og har ikke noe problem med at det kommer tydelige, spisse karakteristikker, men jeg er altså uenig i at årets oppgjør var dårlig. Det er altså slik at lønnsoppgjøret i avisen ble avgjort uten brudd, og vi har imøtekommet klubbens siste krav, sier Haakenstad.
– Tålelig fornøyd
En annen avis som endte fjoråret med stort overskudd, og en
bransjelønn på under 700.000 er Romsdals Budstikke, som i fjor hadde et driftsresultat
på 14 millioner, og en bransjelønn på 699.669 kroner.
Klubbleder Pernille Huseby sier til Medier24 at hun ikke kan
kommentere på tallene, fordi de ikke har startet årets lønnsoppgjør.
– Men vi tar det med oss inn
i forhandlingene. Vi har vært tålelig fornøyd med forhandlingene tidligere år,
sier hun.
Hun mener det ikke er vanskelig for de å få reallønnsvekst.
– Vi har også sørget for at
alle ligger tett i lønn innad, og jobbet for å tette de gapene.
– Hatt en felles forståelse
Ansvarlig redaktør i Romsdals Budstikke, Ole Bjørner Loe
Welde, sier til Medier24 at han er enig med Huseby.
– Vi har kommet fram til enighet,
og har langt på vei hatt en felles forståelse og målsetting når vi går inn i
forhandlingene, sier han og legger til:
– Så ser vi at vi ligger noe
høyere enn en del av titlene i vår geografi.
– Når dere har et overskudd
på 14 millioner, er det da aktuelt å ansatte flere?
– Redaksjonelle årsverk er noe
vi tar en vurdering på hvert år. Det som er vanskelig, er å få til
topplinjevekst. Nå har vi klart det marginalt de siste årene. Vi prøver å se på
resultatet når vi går inn i budsjettforhandlinger, og vi hadde et sterkt år i
2023, og ser ut til å få et sterkt år i år.
Hitra-Frøya kan også vise til et godt driftsresultat på fem millioner kroner. De har en bransjelønn på 589.322 kroner.
Tidligere klubbleder i Hitra-Frøya, Trond
Hammervik, sier til Medier24 at avisen tidligere har hengt bak på
lønnsstatistikken.
– Vi har aldri følt at vi har
fått noen premiering. Men for to år siden fikk vi et godt løft, og har gjennom
de to siste lokale oppgjørene løftet oss godt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no