Magasinet Ren Mat har i år vært gjennom en heftig transformasjon med nye lokaler, ny profil og nytt trykkeri – alt midt i en travel produksjonshverdag.
– Det har vært en ekstremt spennende prosess, men jeg tror det var riktig for vår del. Vi har hatt samme visuelle profil siden 2012. Det var da det ble et magasin. Før det var det en radikal papiravis.
Det forteller redaktøren i Ren Mat, Kjersti Skar Staarvik.
Medier24 møter Staarvik på kafé et lite steinkast unna kontorene til Ren Mat og Økologisk Norge. Etter over et tiår med midlertidige lokaler flyttet magasinet og den ideelle organisasjonen inn i nye lokaler i sentrum av Oslo.
– Veldig mange hos oss er folk som kanskje egentlig drømmer om et småbruk på landet, også i jobbsammenheng, men jeg tror vi har funnet en veldig fin mellomløsning med å være tett på mange andre organisasjoner som er relevante for oss. Så har vi fått oss en fantastisk takhage der vi kan ha fingrene litt i jorda, forteller redaktøren.
Ansvarlig redaktør Kjersti Skar Staarvik på kafé og deadline-modus.Foto: Kent Olsen
Fokus på klima
Magasinet har lenge hatt et ønske om å trykke i Norge med en så klima- og miljøvennlig produksjon som mulig. Etter en del research falt valget på trykkeriet Ålgård Offset utenfor Stavanger, mens papiret er hentet fra Sverige.
– Vi er kjempestolte av å ha fått til det. Jeg prøvde lenge å finne norsk papir, men der har det vært en enorm nedbygging av norsk papirindustri. Da er det nærmeste Sverige, sier hun, og legger til:
– Vi har ikke vunnet noe på trykksiden. Det går omtrent i det samme, men det føles mye bedre.
Transporten går via tog så langt det er mulig. Men løssalgsdistribusjonen i Narvesen skulle hun ønsket var annerledes.
– De destruerer returnerte magasiner. Jeg skulle ønske det var annerledes. Vi spurte om vi kunne få bladene tilbake til kontorene. For vår del er det ikke tusen blader en gang. Det er lite. Men det er likevel noe jeg håper vi finner en løsning på etter hvert, forklarer Staarvik.
Varselet om papirmedienes død mener hun var og er overdrevet, og mener å se et skifte i hvilken type journalistikk man ser i de forskjellige mediene.
– De som finner sin nisje i et marked med publikum som brenner for spesifikke temaer er kanskje de som har størst sjanse for å overleve i framtida, sier hun og utdyper:
– Jeg tror nisjemediene har en fordel i et medielandskap i endring. Leserne velger deg av en annen grunn og er i en annen modus enn når de scroller overskrifter på vei fra jobb. Vårt publikum foretrekker fortsatt print, og supplerer med nettsiden for aktualitet. Men nå som vi er gjennom en grundig prosess med magasinet er det neste på ønskelisten en ordentlig digital e-utgave.
Med andre ord ser hun positivt på sitt eget nisjemedium, men:
– Det er utfordrende å bli gitt ut av en ideell organisasjon. Man kan ofte føle seg alene og sårbar når man ikke har et stort mediehus i ryggen. Man er nødt til å være helt potet, samtidig opplever jeg stor frihet til å utforske konsepter og ideer som kanskje ikke så lett kunne blitt realisert andre steder.
Et ønske hun har er at bærekraft skal være et grunnleggende parameter i journalistikken, samt at mediehus ikke skal være redde for å ta stilling til klima- og miljøspørsmål.
Spesielt mener hun forbrukerjournalistikken har mye å gå på.
– Tenk så stor påvirkningskraft det kunne hatt om store mediehus la til grunn at all journalistikk – og da særlig forbrukerjournalistikk – skulle legge bærekraft til grunn i dekningen? At en skal skrive klimakrise istedenfor klimaforandringer. Ekskludere miljøverstinger fra produkttester, bare gi grønne aksjetips og få inn kvalitetsparametere i matbørsene; hvilke kjeder er best på norsk mat, lokalmat og økologisk, nevner hun.
