Uenighet om bildebruken fra Frogner-drapet: – Bryter med Vær varsom-plakaten

Kvinnen som ble drept på åpen gate på Frogner i Oslo onsdag forrige uke preget mediebildet i dagene som fulgte.

Oslo-avisene og de riksdekkende avisene har vært tett på ulykkesstedet. I flere av sakene blir det brukt bilder fra åstedet, som var på åpen gate.

Ett av bildene fra åstedet viser den drepte kvinnen som er dekket av et pledd, med enkelte detaljer sladdet. I NTBs melding som gikk ut til alle avisene lå dette bildet tilgjengelig for bruk.

En av dem som fjernet bildet av kvinnen i likposen var lokalavisen VårtOslo.

Cecilie Klem er vaktsjef og reagerte på bildet mens hun satt på kveldsvakten.

– Min automatiske reaksjon er at vi ikke publiserer bilder av døde mennesker. Man kan se at det ligger noen under, og det var blod på det som lå over henne. Etter en etisk vurdering så valgte jeg å fjerne det fra fronten vår i onsdag kveld, sier Klem til Medier24.

– Bryter med Vær Varsom-plakaten

Hovedbegrunnelsen er verdigheten til ofret, forklarer Klem.

Hun peker også på hensynet til de pårørende og viser til Vær Varsom-plakaten (VVP) punkt 4.6.

– Offerets verdighet var den viktigste etiske begrunnelsen for å ikke avbilde avdøde. For meg handler det også om å ikke krenke privatlivets fred. Man får ikke et mer sårbart fotoobjekt enn en avdød, sier Klem og fortsetter:

– Tett opp til det er også hensynet til pårørende og folk som kjenner avdøde. Selv om de pårørende har blitt informert, kan dette være første gang de ser henne, og det mener jeg bryter med Vær varsom plakaten, selv om hun er tildekket.

Hun mener at bildet i seg selv heller ikke har stor nok verdi i forhold til innholdet i artikkelen.

– Bildets informasjonsverdi er ikke så høy at informasjonsverdien trumfer prinsippet om respekt for avdøde og pårørende. Å fjerne bildet tok ikke vekk viktig informasjon som leserne ikke kunne finne i teksten.

– Bilder av likposer blir brukt i andre settinger uten at man reagerer. Bryter man offerets verdighet og VVP når man publiserer bildet av en likpose?

– Jeg mener det er en krenkelse av offerets verdighet i denne saken. Når man viser større katastrofer, så viser man ofte bilder av rom hvor det ligger mennesker godt tildekket i likposer. Det har en verdighet over seg fordi de har blitt tatt vare på et sted, svarer Klem og fortsetter:

– I det du plasserer den avdøde i en likpose, så er det en verdighet i det. Men i bildet på Frogner er det lite verdighet i situasjonen rundt avdøde. Det er på et fortau like ved en bil og det går mennesker rundt offeret.

Brukte bildet inne i saken

Valget med avpublisere bildet fra fronten ble diskutert i Vårt Oslo-redaksjonen, forteller Klem.

Da det var ulike meninger innad i redaksjonen, endte de med å beholde bildet inne i selve saken.

Selv om Klem ønsket at alle bilder med dette motivet skulle fjernes helt fra saken, gikk hun med på et kompromiss. Det lever de godt med i VårtOslo, understreker Klem.

– Hvorfor skal man ikke vise virkeligheten slik den er?

– Man skal det. Men pressefriheten har også begrensninger, og publisering skal ikke forårsake for mye personlige omkostninger for uskyldige tredjeparter.

– Bildet sier mer enn tusen ord

En av avisene som har brukte det omtalte bildet av den avdøde er Avisa Oslo. Nyhetsredaktør i Avisa Oslo, Hanne Taalesen, er klar på de ikke sitter på noen fasit og ønsker diskusjonen velkommen.

– Vår vurdering der og da var at bildet var såpass beskrivende av hva som hadde skjedd, og at det derfor var riktig å publisere det der og da. Men det kan godt hende at vi tar feil, og at vi bør gjøre den annerledes neste gang og at hensynet til pårørende burde veid enda tyngre, sier Taalesen til Medier24.

Hun er klar på at pressens bruk av slike bilder alltid må vurderes nøye.

Men hun er ikke enig i at det bryter med VVPs punkt 4.6.

Kritiserer Avisa Oslos og Amedias vilkår for bilde-tips: – Vil ikke anbefale noen å sende tipsbilder eller video dit

– Informasjonsbehovet veier såpass tung. Vår vurdering var at det var en såpass dramatisk hendelse på åpen gata på Frogner at det var i allmenhetens interesse å se det bildet.

– Kan man ikke beskrive det man ser på bildet med ord?

– Der er jeg ikke enig. Jeg tror det bildet sier mer enn tusen ord om hvor dramatisk det var. Jeg mener det er riktig å publisere det.

– Men var det nødvendig å ha det på fronten?

– Det er en vurdering som man alltid kan diskutere igjen i ettertid. Jeg mener der og da, spesielt i den første fasen, så viser det hvor dramatisk denne hendelsene var. Men jeg ønsker en diskusjon om det er riktig eller ikke velkommen, svarer Taalesen.

– Det som er spesielt med bildet er at det er så utrolig sterkt. Men vi kan ikke lukke øynene fordi det er et sterkt bilde, legger hun til.

Taalesen mener det er viktig å ta nødvendige hensyn som sladding av detaljer og sørge for at det ikke er identifiserende.

Samtidig påpeker hun at vurderingen endrer seg etter hvor lang tid det har gått.

– Det vil ikke være naturlig for oss nå å bruke det bildet på fronten i den videre dekningen. Nå er det blomster der, og det vil være minst like naturlig å bruke det bildet.

– Stor interesse for allmennheten

Leder for visuell kommunikasjon hos NTB, Christina Dorthellinger Nygaard, forteller at NTB velger å formidle flere ulike bilder, slik at redaksjonene selv kan velge hvilke bilder de ønsker å sette på trykk.

Ap-politiker slakter Aftenpostens bildebruk: – Direkte lavmål

Hun understreker at det er den redaksjonelle ledelsen i fotoredaksjonen sin vurdering, for hvilke bilder som skal videreformidles til andre medier i denne saken.

– Vi må tilby det brede utvalget slik at norske medier selv kan velge. Samtidig så må vi gjøre vurderinger av hvilke etiske rammer vi selv kan levere innenfor. Men rollen til NTBs visuelle redaksjon er å gi mediene mulighet til å velge ut ifra den enkelte redaksjonens egen vurdering, sier Dorthellinger Nygaard til Medier24.

Hun er klar på at det viktigste hensynet er identifikasjon, men peker også på at sakens alvorlighet gjør at andre hensyn også spiller inn.

– Dette var en forferdelig alvorlig og dramatisk sak. Hensynet til allmennheten, hensynet til de etterlatte og offeret spiller også inn, sier Dorthellinger Nygaard.

Hun er samtidig klar på at medienes rolle også er å formidle tingene som utspiller seg i samfunnet.

– Man kan ikke verne samfunnet. Samtidig er det heller ikke NTBs rolle å ha et fullstendig filter på vegne av kundene. Vår rolle er at mediene kan gjøre et utvalg. NTB ønsket ikke å identifisere, og vi ønsket å speile virkeligheten slik den er.

Samtidig som NTB formidler et utvalg av bilder, formidler de også bilder til nyhetssakene på nyhetstjenesten.

I dagene etter har redaksjonen valgt å tone ned bruken av det nevnte bildet i nye saker om hendelsen, ifølge Dorthellinger Nygaard.

Hun er ikke enig med Klem i at mediene bryter offerets verdighet, verken når de publiserer det på nyhetstjenesten eller videreformidler det.

– Her mener jeg at vi tar vare på den nyhetsrollen vi har gjennom å formidle et bredt utvalg bilder i en lukket base til våre mediekunder. Det har vært svært viktig for NTB å unngå å identifisere, men nyheten har betydelig interesse for allmennheten. Det er naturlig å ha en bredde i illustrasjonene av sakene fremover.

Dagbladet fikk PFU-kritikk for Grünerløkka-reportasje: – Inntrykket er at folk gikk tett i tett og gav faen