Tirsdag meldte danske Journalisten at den danske næringslivsavisen Børsen har sagt opp fem av åtte medarbeidere som lager layout på papiravisen.
Kuttet føyer seg inn i en rekke større kutt innenfor mediebransjen i Norge, Danmark og Sverige.
Samme fagblad skrev i starten av oktober at blodrøde annonsetall har kostet minst 200 mediejobber i danske dagsaviser det siste året.
I Sverige må Stampen Media, som blant annet eier Göteborgs-Posten, kutte 100 årsverk, mens også SVT, Sveriges Radio og TV4 har annonsert kraftige innsparinger.
I Norge har samtlige mediekonsern innført kostnadskutt og ansettelsesstopp. NRK har kuttet 300 millioner, Schibsted skal kutte 500 millioner innen 2024 og TV 2 må kutte 400 millioner.
Men er situasjonen lik i alle landene?
– Nedgangen i annonseøkonomien har vært større i Sverige og Danmark enn den har vært i Norge, sier medieforsker Tellef S. Raabe til Medier24.
– Utrolig mye heldigere
Under en solfylte Arendalsuke i 2021 sto det tilsynelatende godt til med norske medieselskaper, hvor flere hadde oppbemannet stort.
Men under en debatt påpekte konserndirektør i Schibsted, Kristin Skogen Lund, at det var mørke skyer i horisonten.
Forsker Raabe svarer ja på spørsmål om ruskeværet har nådd bransjen. Han påpeker at nedgangen som startet i 2022 kommer fra et historisk godt 2021 hvor flere oppbemannet voldsomt.
Ifølge hans egne utregninger har norske avisers annonseinntekter falt med 59 prosent mellom 2000 og 2020, justert etter inflasjon.
Til sammenligning har danske dagsaviser gått fra å ha 23 prosent av annonsemarkedet, til å sitte igjen med kun 3 prosent i dag.
I Schibsteds siste kvartalsrapport blir det nevnt at det svenske annonsemarkedet har svekket seg mye mer enn det norske.
Raabe mener også at den norske mediebransjen har vært god til å omstille forretningsmodellen.
– I Norge har vi vært litt bedre på å holde på annonseinntektene. Men vi lykkes utrolig mye bedre med brukerbetaling enn Sverige og Danmark. Sverige er det markedet som gjør det nest best, men de ligger likevel langt bak oss.
Medieforskeren sammenligner dagens økonomiske nedgangstid med det han kaller «mediekrisen» mellom 2009 og 2016, da det ble gjennomført flere nedbemanninger i bransjen.
– Da hadde vi et papiropplag som gikk rett ned og en kraftig svekkelse i annonsemarkedet, blant annet på grunn av finanskrisen. Mediene hadde ikke fått digital brukerbetaling til å fungere enda. Den grunnleggende forretningsmodellen var ødelagt og det krevdes radikale grep.
Omstillingsarbeidet som ble gjennomført da gjør at den norske mediebransjen er bedre rigget til dagens nedgangstid, mener Raabe.
– Vi er utrolig mye heldigere stilt enn alle andre land. Totalt sett er det flere journalister i Norge i dag enn på tidlig 2000-tallet. Men et abonnement kan alltid sies opp. Så man må kjempe om tilliten hver dag.
– Vanskelig å skjerme de redaksjonelle
Raabe trekker samtidig frem de ferske tallene fra Medietilsynet som viser at 51 prosent av inntektene til norske medier er knyttet til papirproduktet.
– Dette er ikke en spådom, men noe jeg kan slå fast med sikkerhet: Omsetningen i norsk avisbransje skal ned. Men kostnadene skal ned også, for eksempel gjennom frekvensnedgang. Det er ikke noen naturlov som sier at bunnlinjen skal være betydelig svekket om to år.
– Kjenningsmelodien så langt i den norske kuttrunde er at det redaksjonelle skal spares så langt det lar seg gjøre. Men hvor lenge kan man spare uten at det går utover det redaksjonelle?
– Det er et komplisert spørsmål. Det er lettere å sparke eksterne konsulenter og frilansere enn faste ansatte, og man vil se på overtid, reisebegrensninger, og andre velferdsgoder. Men hvis nedgangen fortsetter blir det vanskelig å skjerme de redaksjonelle helt. Da starter man med frivillig gavepensjon for de over 60, slik DN Media Group og TV 2 har annonsert og implementert.
– Kommer vi dit at det blir nødvendig å sparke faste ansatte journalister som 2014, 2015 og 2016? Det vil vise seg, men jeg har ikke noe grunnlag for å si det nå, legger han til.
Raabe trekker også frem debatt rundt kringkasterne i de skandinaviske landene.
– SVT, SR og DR har fått kuttet betydelig i sine budsjetter og vært mye mer utsatt for politisk motgang enn NRK i Norge. Der har det vært store kuttrunder knyttet til politiske rammevilkår, sier Raabe.
– Også NRK er heldigere stilt enn sine skandinaviske søsken, legger han til.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
