DN-redaktør mener de norske mediene sviktet før Ukraina-krigen

– Jeg tror det er naturlig for alle redaksjoner å spørre seg om vi lyktes med å fortelle og forklare hva som var i ferd med å skje, sier Frithjof Jacobsen.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 02.03.2022 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Søndag var politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, invitert til Helgemorgens redaktørpanel på NRK P1.

Ikke overraskende var temaet for sendingen krigen som nå utspiller seg i Ukraina. DNs politiske redaktør var kritisk til medienes rolle i forkant av den russiske invasjonen.

Han mener mediene har fått en lærepenge etter at Russland gikk til det skrittet og invadere Ukraina.

Han utdyper overfor Medier24:

– Jeg tror det er naturlig for alle redaksjoner å spørre seg om vi lyktes med å fortelle og forklare hva som var i ferd med å skje, sier Jacobsen til Medier24.

Aftenposten-kommentator fyrer løs mot Klassekampens Ukraina-dekning

– Har sviktet litt

Jacobsen peker på at det var godt dokumentert at det var store styrker av russiske soldater på grensen til Ukraina som man kunne ane hadde en hensikt til å invadere.

Han viser til informasjonen fra amerikansk etterretning, og etter hvert norske myndigheter som anså det som sannsynlig for en russisk invasjon.

– Vi visste om konflikten, men jeg usikker på om vi klarte å gi folk et klart nok bilde om hva som var under oppseiling. Da kan det være verdt å gjøre noen refleksjoner rundt det. Vi kunne kanskje gitt et bedre bilde, sier Jacobsen, og understreker at dette gjelder samtlige norske redaksjoner.

Jacobsen er klar på at mediene skal være en arena for meningsbrytning hvor folk skal kunne uttrykke meninger, perspektiver og egne analyser.

Samtidig peker DNs politiske redaktør på kontrakten som redaksjonene har med leserne, hvor man skal gi informasjon om hva som faktisk skjer i verden.

Han mener at nyhetsjournalistikk ikke bare kan være meningsbrytning.

– Hvis journalistikk bare blir at man inviterer inn eksperter og folk som har meninger og tenker at så lenge man har sikret seg at noen er uenig i det som skjer, så har man gitt et balansert bilde, sier Jacobsen og fortsetter:

– Det tror jeg ikke er bra nok. Da tror jeg vi har sviktet litt.

– Men ville mediene fort bli kritisert for å blåse opp konflikten om man skrev at det ville bli krig?

– Men trenger man det egentlig? Hvor mye kunne man fortalt av det som faktisk skjedde?, svarer Jacobsen og viser til kildene som fortalte at det var sannsynlighet for en invasjon.

– Så fikk de stemmene som mener at det var en feiltolkning, veldig mye plass. I etterkant har det også visst seg på et litt sviktende grunnlag. Jeg tror bildet ble mer uklart enn det trengte å være, fortsetter han.

VG og Aftenposten forlater Kyiv: – Er ved godt mot

– Dra ut der hvor det skjer

Jacobsen mener etermediene får en ekstra utfordring, da de skal ha en kontinuerlig dekning.

– Det er ikke så lett å være på bakken i Ukraina og det er sikkerhetsmessige utfordringer. Da invitere man gjester inn og lar dem snakke.

Han er klar på at det er det etterlatte inntrykket som han selv sitter igjen med av dekningen til mediene, og at han ikke har lest alt av nyhetssaker om opptakten til krigen.

På spørsmål om hva mediene kan lære til neste lignende situasjon, ønsker DNs politiske redaktør å slå et slag for den klassiske journalistikken.

– Dra ut der hvor det skjer, rapporter det du ser og gjør deg opp en mening om det. Det kan være vanskelig med tanke på sikkerhetsutfordringer, men generelt lages det mye journalistikk inne i redaksjonslokalene, sier Jacobsen og fortsetter:

– Da er dette en påminner om at når vi skal finne ut hva som skjer ute i virkeligheten, så inviterer vi heller noen som skal være eksperter på virkeligheten til å si noe om det, enn å gå ut selv.