Anki Gerhardsen ønsker endring av Vær Varsom-plakaten: – Har glemt at all makt skal undersøkes

I en tale på START-kursets 30-årsjubileum på Pressens Hus onsdag tok redaktør og samfunnsdebattant Anki Gerhardsen til ordet for å endre Vær Varsom-plakaten.

– I punkt 1.5 står det at det er pressens plikt å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep. Det høres fint ut, men det burde heller stå «Det er pressens plikt å undersøke om mennesker eller grupper utsettes for overgrep». 

Gerhardsen mener pressen har glemt at all makt skal undersøkes, og nøyer seg i stedet med respekt og empati og sympati for den gode sak.

– Derfra er dessverre veien kort til servilitet og kampanjejournalistikk, og parallelt krymper ytringsrommet inn. Vi lever i en skjør tid. Demokratiene svekkes, og det blir færre av dem, sier hun.

Lavere tillit til mediene: – En viktig påminnelse

– Akkurat der journalistene skal stå

Gerhardsen mener journalistenes forståelse av hva det vil si å drive med maktkritikk er for svak. 

– Vi vet at vi skal følge med i postlistene, vi vet at vi skal sette oss på Stortinget, og i kommunestyresalen, og vi vet at vi skal fotfølge de rike. Men maktstrukturene i minoritetsgrupper, de har vi enten ikke forstått at finnes, eller synes det koster for mye å grave fram. 

– Vi er bare så latterlig vant til å tro at disse skillelinjene går mellom majoritet og minoritet, storsamfunnet og sårbare grupper, legger hun til. 

Hun trakk også fram begrepet «subalternt», som beskriver det som til enhver tid er utenfor rampelyset og oppmerksomheten.

– Det som havner i skyggen når noe annet står i sentrum. Og det er lett å gå forbi denne skyggeflekken, men det er akkurat der journalistene skal stå, sier Gerhardsen.

START-kursene til Institutt for journalistikk (IJ) ble opprettet i 1993 for å gi opplæring til redaksjonelt ansatte som ikke hadde journalistutdanning. 800 journalister har deltatt på kurset, og i høst arrangeres kurs nummer 60. 

På 30 - årsfeiringen ble tidligere deltakere invitert til Pressens Hus, hvor tre tidligere deltakere på kurset holdt tale med råd til 30-åringen. 

Gerhardsen deltok i det 13. START-kurset. 

Vil ha inn juss

Aftenposten-journalist og SKUP-vinner Vegard Venli, som var START-deltaker i kurs nummer 29, tok i sin tale til orde for at journalistene må lære mer enn bare journalistikk.

– Jeg mener man trenger mer kunnskap enn det bare journalistikken som fag kan tilby. For selvfølgelig trenger vi praktisk metodekunnskap for å finne fram til fakta. Men for at vi skal kunne rapportere sannferdig om det vi finner i virkeligheten, må vi også selv forstå den, sier Venli.

Han legger til at han slår et slag for jussen.

– En journalist som ikke kan navigere i det juridiske landskapet, er dårlig rustet til å avdekke kritikkverdige forhold, og jeg mener den juridiske metoden tilbyr noe jeg tenker vi trenger for å navigere trygt igjennom presseetikken, sier han.

Er det så farlig at man får et SKUP-diplom ved hjelp av udokumenterte påstander?

Mer akademia

Det andre faget Venli trekker fram er filosofien.

– Filosofien tilbyr en type kognitiv plattform å resonnere ut fra, og ikke minst praktiske verktøy for å skille sannhet fra usannhet.

Venli ønsker seg også et sterkere knytning mellom journalistikken og akademia. Da han deltok i kurset, ga det 30 studiepoeng. Det gjør det ikke nå, men Venli ønsker at det blir gjeninnført. 

– Jeg slår et slag for at halvparten av de 30 studiepoengene skal dedikeres til en kombinasjon av eksamen filosofikum for journalister, samt en innføring i forvaltningsrett og juridisk metode.

Faktasjekk av bilder

Fotosjef i TV 2, Marte Christensen, som var deltaker i kurs 49 ville at kursene i fremtiden skulle øke bevisstheten rundt bildenes sentrale plass.

Hun viste til bilder fra krigen i Ukraina, og hvordan bildene forteller om krigens brutalitet.

– Det er viktig at fremtidens journalister vet hvilken makt som ligger i bildene, sier hun og legger til:

– Og hvordan fotograferer man fra krig. Det er dessverre et spørsmål norske journalister og fotografer må forholde seg til. Kan man publisere bilder av døde mennesker uten å innhente tillatelse fra etterlatte?

Christensen påpekte også hvordan AI og digitale bilder gjør det mer utfordrende å faktasjekke, da bilder kan være manipulert, eller satt i feil kontekst.

– Derfor tenker jeg at det er et behov for å vite hvordan man faktasjekker bilder, et behov som aldri har vært større og som må bli en del av kurset.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Media City Bergen får millionbeløp for å bekjempe falske nyheter