Vegard Venli svarer Klassekampen om SKUP-rapporten.
Foto: Kristine Sterud / Kat Gade
MENINGER:
Er det så farlig at man får et SKUP-diplom ved hjelp av udokumenterte påstander?
«Klassekampen påstår at det finnes «haugevis» av SKUP-rapporter som hevder konsekvenser av egen journalistikk, uten at det kan dokumenteres. Det er en alvorlig påstand som bør granskes», skriver Vegard Venli.
Klassekampen skal ha for ærligheten. De var høye på seg selv da de skrev sin metoderapport til SKUP, forteller de.
Det kan kanskje forklare hvordan avisen ser ut til å ha glemt et helt grunnleggende journalistisk prinsipp: Kravet om at det aviser bringer til offentligheten, skal være sant. Ikke fake news.
Gjennom to sider i sin metoderapport presenterte Klassekampen det de selv beskrev som fem konsekvenser av sin journalistikk. I et innlegg stilte jeg spørsmål ved én av konsekvensene: Var det riktig at Klassekampens journalistikk har endret arbeidsmiljøloven?
«Vi kan ikke dokumentere årsakssammenhengen mellom vår journalistikk og lovendringen», svarer avisen.
Umulig å dokumentere?
Pussig. For mandag 24. april informerte avisen sine lesere om at avisens avsløringer «har ført til» at arbeidsmiljøloven er endret. Men dette var altså en udokumentert påstand. Nå legger Klassekampen til at det samme også gjelder de fire andre konsekvensene fra metoderapporten:
«Vi kan ikke dokumentere at det heller har skjedd som en direkte følge av vår journalistikk, selv om det framstår sånn for oss», skriver Klassekampen. Før avisen fyrer av en bredside mot alle de nominerte til årets SKUP-konferanse:
«Det er nesten alltid umulig å dokumentere kausalitet mellom journalistikk og politikk. Går man gjennom de 52 metoderapportene, finner man haugevis av eksempler», påstår avisen.
SKUP-konferansen er den fremste markeringen vi har av kritisk og undersøkende journalistikk. Vi deler metoder som har ett mål for øye: Å avdekke sannheten og rapportere om den. Kan vi ikke dokumentere det vi skriver, kan vi heller ikke rapportere om det. Nøyaktig det samme kravet gjelder selvsagt for metoderapporter til SKUP.
For det kan ikke gjelde andre krav til fakta og etterrettelighet for oss, enn for dem vi gransker.
Er det umulig å dokumentere en årsakssammenheng mellom egen journalistikk og politiske konsekvenser, kan man heller ikke hevde at den finnes.
Faktasjekket juryen?
Derfor bør SKUP-juryen gi bedre svar enn dem juryleder Lars Helle nå kommer med:
Faktasjekket juryen avisens påstander om hvilke konsekvenser den hevdet journalistikken hadde fått? Ville Klassekampen fått SKUP-diplom om juryen visste at disse påstandene ikke kan dokumenteres? Hvilke konsekvenser bør det få at Klassekampen erkjenner å ha fremsatt udokumenterte påstander?
Så lurer jeg også på om Klassekampen forstår hva de impliserer. At det angivelig skal finnes «haugevis» av eksempler i årets SKUP-nominasjoner på at journalister hevder konsekvenser av egen journalistikk, uten at det finnes noen egentlig årsakssammenheng. Dette er en alvorlig påstand. Som hvis den er sann, river ned tilliten til både SKUP-bevegelsen og en samlet norsk presse. Påstanden kan derfor ikke få stå uimotsagt. Den bør granskes.
Granskningen bør med hell etterfølges av en diskusjon i norsk presse om hvordan SKUP kan avdekke redaksjoner som nominerer seg til SKUP-prisen ved hjelp av udokumenterte påstander.
Og hvordan det eventuelt bør sanksjoneres dersom det fremkommer i ettertid. I dag er det verken regulert i SKUPs vedtekter eller i statuttene for SKUP-prisen.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
