Der forteller hun åpenhjertig om en vanskelig barndom preget av vold og alkoholisme i hjemmet.
Hennes avdøde far var alkoholisert og voldelig, mens hun selv gjorde alt hun kunne for å skjule dette for omverdenen.
Responsen og tilbakemeldingene etter publiseringen har vært overveldende, sier Fondenes.
– Telefonen har ikke stått stille siden i søndag. Det har vært så mye varme og omtanke. Jeg hadde ikke forventet den responsen i det hele tatt, sier hun til Medier24.
– Jeg var veldig nervøs
Fondenes forteller at folks åpenhet gjør veldig inntrykk.
– Det er flere som takker meg, og åpner seg og forteller sin egen historie. Det som har gjort størst inntrykk er likevel de som nå sier de skal handle selv. De sier de skal bli flinkere til å se og snakke med barna i sin egen omkrets. Det er veldig rørende, sier hun.
– Jeg var veldig nervøs før publiseringen, men nå er jeg veldig takknemlig, legger hun til.
Fondenes bestemte seg for å dele den personlige historien for å belyse den vanskelige situasjonen som mange barn har nå i det koronastengte samfunnet.
Beslutningen om dele noe så privat satt imidlertid langt inne.
– Jeg har tenkt på dette veldig lenge. Men da historiene begynte å komme etter nedstengingen i fjor om økende vold i hjemmet, så kjente jeg det fysisk i kroppen. Hvis jeg noen gang skal fortelle min historie, så måtte det bli nå, sier Fondenes.
– Jeg er nemlig oppriktig bekymret for mange barn og unge nå. Jeg skjønner selvsagt veldig godt hvorfor vi må stenge ned samfunnet, men vi må samtidig ha en plan for de unge. De mister nå alle sine pusterom og all kontakt med omsorgspersoner som de normalt sett ville møtt i hverdagen, sier hun.
Fondenes forteller at hun måtte gå flere runder, både med seg selv og sin egen familie.
– Det er tøft og vanskelig å dele. Det er mye følelser oppe i dette, og det faller ikke naturlig for meg å være veldig åpen om privatlivet mitt, sier hun.
– Men samtidig så er det viktig å kunne være åpen om dette. Vi må snakke om dette, for det skjer. Vi må ta bort tabuet og skammen som henger over dette. Da må jeg fortelle min historie, sier Fondenes.
Hun sier også at hun - som profilert journalist - kjenner på et ekstra ansvar.
– Jeg er i en posisjon der jeg kan bruke stemmen min - og bli hørt. Jeg vil som journalist at andre skal fortelle og være åpne, og da er det naturlig at også jeg gjør det jeg kan. Hvis jeg kan redde noen barn ved å fortelle dette, så er det verdt det, sier hun.
Fondenes innrømmer at beslutningen var presseetisk krevende.
– Dette har vært et dilemma jeg har tenkt mye på. Faren min er død, og er ikke i stand til å forsvare seg. Jeg påvirker jo hans ettermæle, sier hun.
– Men jeg har snakket mye med mammaen min, og den øvrige familien, og alle støtter meg og sier at dette er min historie. Jeg ønsker å være et ansikt utad på dette problemet, og vise at det går an å komme seg gjennom det, sier Fondenes.
Har du behov for å snakke med noen? Mental Helse hjelpetelefon: 116 123