Debatten rundt Vær Varsom-plakatens punkt 4.9 om omtale av selvmord har den siste uken blusset opp igjen.
I Norsk Redaktørforenings podkast Hotline forrige uke ble det snakket om presseetiske problemstillinger knyttet til journalistikk om selvmord.
Flere har tatt til orde for at punkt 4.9 bør endres eller fjernes fra Vær Varsom-plakaten.
Mange sterke historier
I podkasten forteller redaktør i Dølen, Tone Sidsel Sanden, om hvordan lokalavisen har tatt opp problematikken med selvmord.
– En av våre styrker som lokalavis er å skrive mange sterke historier. Vi skriver om tap, sorg og utfordringer, og våre lesere har blitt vant til å lese om slike nære historier, forteller Sanden til Medier24.
– Jeg har et oppriktig ønske om at vår journalistikk skal bety noe for folk, og det tror jeg disse sterke historiene gjør. De bidrar til åpenhet og mer raushet oss mennesker i mellom. De blir desidert mest lest, og i tillegg blir terskelen for å stå frem med det som er nært og personlig ganske lav.
Avisen har skrevet om flere tabu-belagte områder som økonomiske problemer og mentale problemer. I vinter skrev de også om hvordan selvmord påvirker de etterlatte.
VVP Punkt 4.9:
Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
– Vi skrev om søsteren til ei som hadde tatt sitt eget liv. Det var ikke den første sterke historien vi har hatt, men den var en av de vanskeligste, forteller Sanden.
Familien hadde vært åpen hele tiden om at det var snakk om et selvmord, og det ble etter dødsfallet opprettet en innsamlingsaksjon til de etterlatte.
Kommer tett på folk
– Jeg tok kontakt med familien etter et års tid, for å høre om de ville fortelle om det, og ta utgangspunkt i denne innsamlingsaksjonen hvor det kom inn ganske mye penger. De var ikke negative til det, men de ville vente litt.
Når det var gått to år, tok Sanden opp dialogen med søsteren til avdøde, som etter å ha tenkt lenge, og diskutert med familien bestemte seg for å stå frem.
– Mitt mål var at hun skulle fortelle sin historie, og hvordan det var å miste lillesøsteren sin. Ikke gå i detaljer om dødsfallet, men heller fortelle det fra søsteren sitt ståsted.
Sanden forteller at saken ble godt lest, og løftet debatten om selvmord og sorg i lokalsamfunnet.
– Hjelper det å være lokalavis når man skriver sånne saker?
– Når man jobber i lokalavis kommer man tett på folk, du kjenner lokalmiljøet, og de kjenner deg. Det er mitt ønske at veien inn til meg som redaktør skal være kort. Og at det gode forholdet skal gå begge veier. Vi har også de beste forutsetninger for å gå inn i slike saker på en varsom og skånsom måte.
Kunne saken ordrett
To uker etter saken ble publisert, tok saken en ny vending. Da tok faren i familien sitt eget liv.
– Det var helt uvirkelig. Her har hun sittet og delt sin store sorg og hvor vanskelig det var å miste søsteren, så må hun oppleve dette på nytt. Det var brutalt, og jeg hadde så vondt av henne.
– Hvordan var det for deg, som hadde skrevet saken?
– Siden vi nesten akkurat hadde publisert dette, ble jeg involvert på en litt spesiell måte. Det var helt naturlig for meg å gå inn og lese hele saken på nytt. Selv om jeg kunne saken ordrett fra før, går man igjennom for være sikker på at det ikke var ting der som opplevdes spesielt vanskelig for de pårørende.
Sanden forteller at hun er trygg på jobben hun har gjort, og har hatt god dialog med søsteren, både før og etter publisering, og også etter at tragedien rammet familien på nytt.
Godt for lokalsamfunnet
Og Sanden mener disse temaene blir mer og mer viktig å belyse i lokalavisen.
– Det kan være vanskeligere for en lokalavis å gå inn i slike temaer, fordi man kjenner lokalsamfunnet. Men det er også viktig at avisene tør å gjøre det. Fordi folk prater, og rykter kan spre seg.
Hun tror mange lokalaviser vegrer seg for å ta tak i selvmordstematikk og psykiske problemer.
– Mange er nok redde for at det skal komme ut feil. Men jeg tror det gjør godt for et lokalsamfunn å lette slike saker. Terskelen for å prate om det, blir lavere, sier hun og legger til at Dølen aldri har fått negative tilbakemeldinger på å løfte tunge temaer.
– Både vi, og de vi omtaler blir møtt med enormt mye godhet og omsorg.
Sanden er også takknemlig for at NR løfter problemet.
– De gir oss gode verktøy, og det er veldig viktig. Og så lærer vi av det som gjøres, sier hun.
- Har du behov for å snakke med noen? Mental Helse hjelpetelefon: 116 123
