Shabana Rehmans klage i PFU mot Vårt Land endte ikke med fellelse. Foto: Heiko Junge / NTB

Shabana Rehman vant ikke frem i PFU - Vårt Land ble ikke felt

Shabana Rehmans klage mot avisen førte ikke frem i Pressens Faglige Utvalg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Vårt Land gikk onsdag fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Avisen var klaget inn av Shabana Rehman for en artikkel om henne og stiftelsen Født Fri, som er blitt tildelt et tosifret antall millioner fra staten, blant annet for å bekjempe sosial kontroll.

I saken har flere tidligere engasjerte, anonymt fortalt om det de beskriver som pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold.

Styret har derimot benektet dette, og flere av dem har støttet Rehman, blir det opplyst i saken.

En samlet vurdering ble også vurdert fra utvalgets side, blant annet på grunn av at det ikke ble opplyst om at en autorisert revisor hadde godkjent stiftelsens regnskap uten merknader.

Dette ble derimot vraket etter diskusjon, og utvalget landet på at god presseskikk ikke var brutt.

– Jeg synes egentlig det er å strekke det langt om vi går for samlet vurdering her. Da følger vi kanskje klagers resonnement om at dette med revisorgodkjenning og punktet om 4.14 og 4.14 der kilden sier den ble brutt ned er hovedpoenget her, sa Lars Helle.

Han mente saken fra Vårt Land godt formidlet at det også fantes flere som var positive til Født Fri og måten det ble drevet på.

– Saken fremstår balansert og Vårt Land har gjort en god jobb for å få frem folk som har et annet syn enn varslerne, som danner grunnlag for saken.

Reagerer på kildevernet

Rehman anfører i sin klage brudd på fem punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet for manglende samtidig imøtegåelse, og bruken av anonyme kilder.

Hun karakteriserer Vårt Lands artikkel som et svært skadelig og ødeleggende angrep på både henne personlig og Født Fri som stiftelse.

Rehman reagerer blant annet på at Vårt Land i artikkelen ikke opplyste om at organisasjonens regnskaper er godkjent av en revisor.

Hun hevder også at kilder skal ha blitt tilbudt anonymitet, dersom de ville si noe negativt om Født Fri.

Rehman skriver:

«Kildevern er berettiget når dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av stor samfunnsmessig betydning. Å friste misfornøyde x-medarbeidere i FF til å si noe negativt om stiftelsen ved å gi dem kildevern, faller ikke inn i denne kategorien, jfr. VVP 3.1.»

Rehman mener også at Vårt Land ikke hadde dekning for påstandene om pengesløsing , fryktkultur og uryddige arbeidsforhold som er brukt i sakens tittel og ingress.

Forsvarer kildenes anonymitet

I sitt tilsvar til Rehmans klage, avviser Vårt Land påstandene om brudd på god presseskikk.

De poengterer at de tilstreber å utøve både god kildebredde og kildekritikk, og at de har gjort dette i arbeidet med alle sine saker om stiftelsen Født Fri.

Blant annet viser de til at de har snakket med 30 muntlige kilder i forbindelse med saken, samt innhentet dokumenter som regnskap, e-poster, sms-er, logger og tilsagnsbrev.

Avisen fremhever også at pressens manglende rett til innsyn i organisasjoner som Født Fri, gjør at man ofte er nødt til å avdekke kritikkverdige forhold ved hjelp av tips fra kilder som kjenner de interne forholdene.

Flere av avisens kilder har helt fra starten understreket at de ikke kunne fortelle om de kritikkverdige forholdene de hevdet å kjenne til, med fullt navn.

Vårt Land avviser påstanden om at avisen har “lovet anonymitet hvis noen kunne si noe negativt”, og skriver:

«Når journalistene har tatt kontakt med kilder, har de ønsket å gjøre premissene for samtalene tydelig.

«De har forklart hva de jobber med og har som sedvanlig når man jobber med slike saker, sagt at anonymitet er mulig, dersom det er en forutsetning for at kritikkverdige forhold kan bli avdekket».

Vårt Land poengterer også at flere kilder som er positive til Født Fri under Rehmans ledelse har fått komme til orde i avisens saker.

Powered by Labrador CMS