Saken oppdateres.
Oppland Arbeiderblad ble onsdag formiddag felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på punktene 4.14 og 4.1 i Vær Varsom-plakaten.
Disse punktene handler henholdsvis om retten til samtidig imøtegåelse, og vektleggingen av saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Avisen var klaget inn av Sykehuset Innlandet for å både på nett og papir ha publisert en artikkel om en kvinne som anmeldte en lege som var tilknyttet helseforetaket.
Legen ble anmeldt av kvinnen for å ha lest i hennes journaler, fem år etter at hun ble utskrevet fra det aktuelle sykehuset.
– Jeg synes det er åpenbart at legen, enten han blir identifisert eller ikke, burde fått samtidig imøtegåelse. Det ville også kunne opplyse leserne om hvorfor saken var henlagt, sa Gunnar Kagge.
Fikk ros for tilsvar
Han fikk også støtte av rådsmedlem Stein Bjøntegård.
– Det er ingen tvil om at det er et brudd på 4.14 å ikke gi legen samtidig imøtegåelse når det er såpass tydelig hvem det er.
Samtidig roste Bjøntegård også Oppland Arbeiderblads tilsvar, der de blant annet innrømmet at de kunne gjort enkelte ting annerledes.
– Jeg synes det var ærlig og redelig, og at det viser evne og vilje til å lære av feil. Det synes jeg var forbilledlig, synes jeg.
Det ble også vurdert om plasseringen av opplysningen om at saken var henlagt, samt at man ikke hadde hentet inn samtidig imøtegåelse om dette, også kunne kvalifisere til et brudd av punkt 3.2 om kontroll av opplysninger.
Dette punktet ble avisen derimot ikke felt på, ettersom det ble konkludert med at det ble dekket gjennom fellelsen på punkt 4.1.
Etterlyser samtidig imøtegåelse
I klagen poengterer Sykehuset Innlandet at sakens anonyme kilder kommer med udokumenterte påstander.
De mener også at Oppland Arbeiderblad i praksis identifiserte legen, selv om han var anonymisert, ved å skrive at anmeldelsen gjaldt en «ledende lege» ved sykehuset.
Dette ettersom det er kjent i lokalsamfunnet at sykehuset kun hadde én ledende lege.
Sykehuset reagerer også på at opplysningen om at anmeldelsen ble henlagt, først blir nevnt «langt ned i saken. Det gjør at saken fremstilles som en pågående strafferettslig prosess mot legen, mener de.
Sykehuset mener også at legen ikke er gitt adgang til samtidig imøtegåelse, og at sykehusets imøtegåelse ikke inngikk i selve nettartikkelen. I stedet er det publisert som en frittstående sak.
Dette anser ikke sykehuset som en reell samtidig imøtegåelse, jf. tidligere PFU-avgjørelser, skriver de i klagen sin.
Sykehuset reagerer også på Oppland Arbeiderblads oppfølgingsartikkel med tittelen «Pasientombud om brudd på taushetsplikt —Sykehuset må ta grep»
De mener tittelen legger til grunn at det faktisk har forekommet brudd på taushetsplikten.
Forsvarer bruken av anonyme kilder
I sitt tilsvar anfører Oppland Arbeiderblad at ingen psykiatriske pasienter ville sagt noe, dersom de måtte stå frem med fullt navn for å få historiene sine hørt.
Avisen avviser at den med hensikt underslo relevant informasjon om at den omtalte anmeldelsen var henlagt.
Oppland Arbeiderblad anfører at reporteren ble kjent med dette gjennom sykehusets svar, og at informasjon om henleggelsen, ble lagt inn høyt i artikkelen.
De legger også vekt på at de i løpet av en uke etter publisering av sin første sak om legen fikk «seks-sju» henvendelser av pasienter som hadde opplevd «hverdagsbrudd» på taushetsplikten.
«Vi mener at såpass mange historier forsvarte at vi reiste spørsmål om temaet, og vi vil hevde at bruken av anonyme kilder kan forsvares i en slik sak», skriver de i tilsvaret sitt.
Oppland Arbeiderblad sier seg i tilsvaret enig i at legen burde fått samtidig imøtegåelse, men uenig i at omtalen identifiserte ham i strid med god presseskikk.
De anfører også at sykehusets rett til imøtegåelse ble ivaretatt, og at klagers meninger ble gjengitt korrekt.
