Saken oppdateres.
Avisen Nordlys ble onsdag formiddag felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på punkt 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse.
I alt 34 lærere ved Sommerlyst skole i Tromsø hadde klaget inn avisen for syv artikler om en arbeidskonflikt ved skolen, som oppsto da en tidligere lærer gikk til sak mot kommunen etter å ha blitt sagt opp.
I artikkelen utvalget la mest valg på i sin diskusjon, ble klagernes rett til samtidig imøtegåelse diskutert, da gruppen av lærere som helhet, ble beskyldt for seksuell trakassering, mobbing og for å jobbe i ruset tilstand.
PFU-medlem Stein Bjøntegård reagerte på at klagerne ikke kom til orde i Nordlys-saken.
– Det kommer så mange påstander mot lærerne her. Det å ikke gjøre noen ting, og å si at de er en indirekte part i saken, holder ikke for meg, sa Bjøntegård.
Også Gunnar Kagge sa seg enig i at lærerne burde blitt gitt anledning til samtidig imøtegåelse.
– De har ikke en gang forsøkt å gi lærerne anledning (til å svare, journ.anm). Det burde de gjort etter punkt 4.14, sa Kagge.
Underveis i diskusjonen, ville PFU-leder Anne Weider-Aasen også diskutere et mulig brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kontroll av opplysninger og krav til kildebredde.
– Det ville vært et soleklart brudd for meg. Her har Nordlys verken kontrollert opplysningene, eller sørget for tilstrekkelig kildebredde, når så alvorlige påstander fremsettes, sa Weider-Aasen.
Mener dekningen er ensidig
Lærernes klage er omfattende, og anfører brudd på mange punkter i Vær Varsom-plakaten.
Blant de anførte bruddene er 3.2 om kontroll av opplysninger og kildebredde, 4,4 om dekning av titler, 4,5 om forhåndsdømming og 4.5 om samtidig imøtegåelse.
Klagerne mener Nordlys ukritisk har publisert uriktige rammende anklager mot dem, og mener også at flere av avisens overskrifter var misvisende.
Innledningsvis i klagen, skriver klagerne:
«(…) Vi klager ut fra den merbelastningen det ble for lærerne da elever og foreldre kunne lese i avisa at lærere ved skolen har en «klikkultur», mobber hverandre, er ruset på jobb og trakasserer elever seksuelt.
«Avisa har en ensidig vinkling og en ordlyd som presenterer disse sterke beskyldningene som sannheter.»
– Ikke fremstilt som sannhet
Nordlys mener på sin side at sakene deres er nøkternt fremstilte, og at klagerne kun er indirekte part i sakene.
I sitt tilsvar til klagen, skriver de:
«Vi har latt saksøker komme til orde med sin versjon. Den er ikke fremstilt som en sannhet, men som saksøkers versjon. På samme måte har kommunen som motpart fått anledning til å kommentere sin versjon.»
Nordlys argumenterer samtidig for at saken hadde allmenn interesse, og at det hadde allmenn interesse å få frem saksøkerens syn.
De påpeker også at artikler fra rettssaker ofte ikke vil ha med alle sider av en sak, men handle om partenes forklaring i retten.
Avisen mener også at klagerne ikke hadde rett på samtidig imøtegåelse, i de sakene hvor mangelen på dette er innklaget.
De viser også til at konflikten som omtales i artiklene deres, strekker seg ti år tilbake i tid, og at de som blir beskyldt for ukultur, ikke lenger jobber i avisen.
Nordlys skriver:
«Hvem av de ansatte skulle vi da forholde oss til ved et eventuelt tilsvar og/eller samtidig imøtegåelse?»
