Nettavisen har ikke brutt god presseskikk i saker om konflikter i Viggo Kristiansens støttegruppe. Det ble klart i Pressens Faglige Utvalgs møte onsdag.
Avisen var klaget inn av Mikkel Tronsrud.
Tronsrud har vært blant støttespillerne til Viggo Kristiansen
i Baneheia-saken. Han klaget inn avisen etter artikler om uenighet med
Kristiansens tidligere advokat Arvid Sjødin, og mener avisen har publisert
uriktige påstander og mistanker rettet mot han.
«Jeg ble offentlig mistenkt for å ha brutt konfidensialiteten
til samarbeidspartnere gjennom å lekke interne e-poster til TV 2. Samtidig ble
det hevdet at Arvid Sjødin trakk seg som Viggo Kristiansens advokat på grunn av
en konflikt med meg. Ingen av påstandene er riktige.», skriver Tronsrud
i klagen.
Han klaget inn avisen på punkt 3.2 om kildekritikk, 3.3 om
premisser, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.7 om identifisering.
I utvalget var det litt tvil rundt saken.
– Ikke helt ryddig
Frode Hansen sier i utvalget at det er en omfattende sak.
– Jeg får heller ikke tak i alle detaljene om premissene.
Det er mye usikkerhet, og det er mediets ansvar. Man skal være nøye med
forhåndsavtalen, det skal gjøres konkrete avtaler.
PFU-medlem Stein Bjøntegård forstår at klager reagerer, men mener Nettavisen faller ned på den riktige presseetiske siden.
Når det gjelder punkt 3.3 i VVP så mener Bjøntegård at Nettavisen ender på riktig side siden de lot klager få lese gjennom saken i forkant.
På punkt 3.2 så mener Bjøntegård at de kunne vært mer kildekritisk.
– Men om man ikke har kilder som sier at det er andre forklaringer, så kan man ikke bare kaste ut forklaringer. Jeg kan ikke pålegge kilder som Nettavisen ikke har, sier Bjøntegård og fortsetter:
– Det er viktig å skille mellom snørr og bart i et kildeforhold som dette når man har mange underhånden samtaler. Hva er egentlig et intervju, og hva er kilder for opplysninger som man legger fram. Her sitter man med veldig mange spørsmål i bakkant. Så helt ryddig har ikke Nettavisen vært i kildearbeidet her. Men ikke nok til at det rokker med konklusjonene.
– Falskt flagg
Nina Fjeldheim skjønner at klager reagerer.
– Grunnen til at han uttaler seg er at han oppfatter at Sjødin retter anklager mot han. Hele premisset for hele starten og den voldsomme kontakten bunner i noe som ikke er med.
Nettavisen fikk kritikk fra flere i utvalget for å ikke
opplyse leserne om at det kunne finnes flere alternativer for hvorfor Sjødin ikke
lengre var Kristiansens advokat.
– Det blir slik at det er klager det ligger på, det blir
hans feil. Her kunne mediet opplyst leserne.
Ingrid Rosendorf Joys mener saken er helt på grensen.
– Det må være en grense for at vinkelen man velger kan trumfe at man utelater informasjon som ikke passer inn i vinkelen på et vis. Jeg synes det er helt på grensen. Det er farlig nært et brudd, sier PFU-medlem Ingrid Rosendorf Joys.
Hun mener premisset og VVP 3.3 er «enda verre».
– Du får beskyldninger mot deg som du føler et behov for å svare ut. Så svarer du de ut, også kommer det noe helt annet. Du er på en måte litt fanget. Premisset var at noen andre hadde sagt noe først. Jeg
synes det er ugreit. Det blir falskt flagg.
Må være kildekritiske
I sitt tilsvar skriver Nettavisen at det ble brukt mye tid på
opplysningskontroll og kildekritikk i denne saken.
De sier at klager fikk lese den siste artikkelen før publisering,
for å få samtidig imøtegåelse.
Videre opplyser Nettavisen at deres journalist hadde mange
samtaler med klager om saken, og avisen mener premisset var «fullstendig klart».
I sin konklusjon skriver PFU at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig bare å referere til ulike partens syn, men også være kildekritiske.
«Det kan være påkrevd å synliggjøre kildekritikken overfor publikum, blant annet for at publikum skal bli kjent med motforestillinger og usikkerhet, og ikke danne seg et ensidig eller feilaktig inntrykk av saken.»
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
