Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen og Krs.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen.

Nettavisen felt i PFU etter Rabita-klage

Pressens Faglige Utvalg var i tvil, men felte Nettavisen i en innklaget sak i avisens dekning av trossamfunnet. 

Publisert Sist oppdatert

Nettavisen har brutt god presseskikk i en sak om trossamfunnet Rabita. Det konkluderte PFU i møtet onsdag. Avisen ble felt på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. 

Rabita-moskéen klaget inn Nettavisen etter at Nettavisen i september i fjor publiserte flere saker om moskéen, med særlig fokus på økonomiske forhold. De har også publisert flere meningsinnlegg.

Artikkelen som klages inn har tittelen «Forskerne kobler Rabita til Det muslimske brorskapet: Vil endre samfunnet».

De har klaget inn avisen for punkt 3.2, 3.7, 4.13 og 4.4 i Vær varsom-plakaten.

PFU hadde innstilt på at Nettavisen ikke hadde brutt god presseskikk, men utvalget var i sterk tvil i saken, og diskuterte mye om hva som var kritikkverdig. 

En av tingene som påpekes i klagen er et sitat fra en bok av professor Kari Vogt, hvor det henvises til et annet trossamfunn, som etter en måned ble rettet. 

PFU-medlem Ylva Lindberg sier at saken er krevende, og vanskelig å sortere.

– Det blir forskere mot Rabita. Men det er ingen forskere som mener noe annet som får komme til ordet. Det blir nesten feige lag.

– Kaster en mistanke

Tove Lie er også i tvil i saken.

– Man kaster en mistanke over noen, men jeg opplever ikke at det er hold i disse forskernes troverdighet.

Øyvind Kvalnes, som selv er forsker, synes det er et brudd på god presseskikk, på grunn av manglende kildebredde.

– Det tar også en måned før en ganske graverende feil blir rettet. Jeg synes ikke rettelsen veier opp.

Gunnar Kagge påpeker at det er viktig journalistikk å se på miljøer som er lukket for de fleste, og hvilke verdier de formidler.

– Men jeg synes det er vanskelig presseetisk på flere punkter. Punkt 4.13 sier at man skal rette så raskt som mulig, ikke når man blir bedt om det. Det blir en komisk rekke av rettelser før det blir riktig. Det virker som det sitter langt inne å innrømme en feil, sier han.

Han påpeker at Nettavisen ble gjort oppmerksom på feilen i et debattinnlegg i Medier24, men ikke rettet. 

– Da må en redaktør gå tilbake og se om man burde rettet noe. Istedenfor venter de til de blir bedt om å rette. 

– Setter et narrativ

Nina Fjeldheim påpeker også at saken henger på sitatet fra Vogt.

– Hun er så anerkjent, og mange stoler på henne, fordi hun er balansert og nyansert. Hun har en viktig stjerne. Når jeg leser at hun har sagt det, stoler jeg på det, og det gir mer tyngde til noe hun faktisk ikke har sagt.

Anne Weider-Aasen skjønner at klagen opplever saken som rammende.

– Jeg skjønner at de skulle ønske det var flere kilder, og at de opplever det som ensidig. Man kan være uenig i kildevalget, men jeg mener det er innenfor.

Det Weider-Aasen mener er problematisk, er forskerne i saken.

– Problematikken ligger også i sitatet fra Vogt. Man setter et narrativ med henne som kilde, og så stemmer ikke det.

– Stor belastning

I sin klage skriver Rabita at dekningen til Nettavisen ikke oppleves som beskjeden for menigheten. 

«Kampanjen har vært en svært stor belastning for oss, ikke bare på grunn av omfanget. Grovheten i anklagene har vært vel så belastende.», skriver de og legger til at de mener Nettavisen har fremstilt trossamfunnet som en politisk organisasjon, eller mafiavirksomhet, som driver med business og politikk fremfor religion, praktiserer segregering, kulturelt apartheid, hjernevask og radikalisering, og utgjør en sikkerhetstrussel. 

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk og skriver i sitt tilsvar at «Klagen åpner med en rekke feilaktige opplysninger om Nettavisen og det som kalles en 'kampanje' mot Rabita.»

Vurderte bare en sak

PFU skriver i sin innstilling at utvalget bare har vurdert innklaget artikkel, ikke Nettavisens øvrige publiseringer om Det islamske forbundet, Rabita.

De skriver at det i saken er presseetisk krevende at kildeutvalget fremsto ensidig. 

Utvalget skriver også at de reagerer også på at de svenske kildene i saken samtidig fikk tilbakevise kritikken mot dem selv. I den presseetiske vurderingen legger utvalget likevel avgjørende vekt på at klager kom godt til orde, og konkluderer under tvil med at dette veide opp for det ensidige kildeutvalget.

I innstillingen konkluderte PFU med at Nettavisen ikke hadde brutt god presseskikk, men utvalget endte med å felle avisen. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS