For ordens skyld: Ingrid Rosendorf Joys er fast rådsmedlem i Pressens Faglige Utvalg.
Nettavisen har siden september 2023 ført en oppsiktsvekkende kampanje rettet mot det muslimske trossamfunnet Rabita. Nettavisen er en stor avis i norsk målestokk, med flere hundre tusen lesere, som de kan påvirke. Nå er det Nettavisens tur til å svare på spørsmål om hvordan de har forvaltet denne makten.
Prisverdig gravejournalistikk, eller svertekampanje?
Den fjerde statsmakt, pressen, spiller en kritisk rolle i vårt demokrati. Særlig prisverdig er det når redaksjoner setter av dyrebare ressurser til gravejournalistikk, enten det er offentlige institusjoner, eller private organisasjoner, inkludert tros- og livssynssamfunn, som settes under lupen.
Nettavisen har, ifølge journalist Inga Holst, brukt om lag et år på å grave i Det islamske forbundet (Rabita). De har da også funnet noe. Ingen bestrider at Rabita ikke har sendt regnskap til Regnskapsregisteret etter at de overgikk 20 millioner i omsetning, og dermed ble pliktig til å gjøre det. Det er kritikkverdig og må ryddes opp i. Rabita har lagt seg flate, slik seg hør og bør, og gjør sitt for å ordne opp i det.
Hadde Nettavisen nøyd seg med dette, ville alt vært vel. I mer enn et dusin saker har de imidlertid beskyldt Rabita for atskillig mer enn som så. Rabita hevdes å tiltrekke seg terrorister, bedrive radikalisering, og å utgi seg som et trossamfunn, men egentlig ha et politisk mål om å endre samfunnet vårt i islamistisk retning, samt mye mer.
Denne typer anklager er atskillig mer alvorlige, ettersom de nører opp under en islamfrykt som vi vet finnes i det norske samfunnet. Disse beskyldningene er dessuten krevende å forsvare seg mot, ettersom de ikke underbygges med dokumentasjon.
Ubesvarte spørsmål
I den siste tiden har Nettavisen selv måtte tåle kritikk for sin dekning av Rabita-moskeen. Blant annet i Minerva, Dagsavisen, Vårt Oslo, Utrop og Dagsnytt 18. De har respondert ved å hevde at avsløringene handler om økonomi og regnskap, og at Rabita fremdeles ikke har svart på flere sentrale spørsmål.
Rabita har svart på spørsmålene Nettavisen har stilt, men hvorvidt svarene er gode nok skal ikke jeg ta stilling til. Det er de mange andre grove insinuasjonene og beskyldningene, av mer spekulativ og skadelig art, som gjør Nettavisens dekning av Rabita dypt problematisk.
Gjelder ikke Vær Varsom-plakaten for journalistikk om muslimske trossamfunn?
Pressen har selv utformet et sett med etiske kjøreregler å forholde seg til i form av Vær Varsom-plakaten. I Dagsnytt 18 forsøkte politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, å avfeie kritikken av avisens dekning av Rabita ved å peke på at de mest hårreisende beskyldningene kom fra avisens kommentatorer. Vær Varsom-plakaten gjelder imidlertid også for denne typen innhold.
I punkt 4.3 i VV-plakaten står det at man skal vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, og at man skal være varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Vil Nettavisen si at dere har fulgt dette punktet i dekningen av Rabita?
Her er noen eksempler på betegnelser som er hektet på Rabita, enten direkte eller indirekte, i Nettavisen: «sikkerhetstrussel», «mafiavirksomhet», «integreringsfiendtlig» «lyssky», «hallik», «prostitusjon», «kulturelt rasistisk», «apartheid».
Å kalle denne begrepsbruken varsom er vel i overkant raust? Selv har jeg knapt vært borti maken, og det sier noe etter åtte år som generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Kildebruk, overskrifter og ingress
Punkt 3.2. i Vær Varsom-plakaten slår fast at man skal være kritisk i valg av kilder, kontrollere at opplysningene som gis er korrekte, og dessuten tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. I punkt 4.4. står det at man skal sørge for at overskrift og ingress ikke skal gå lenger enn man har dekning for i stoffet.
Vil Nettavisen si at dere har fulgt disse retningslinjene i arbeidet med Rabita-saken? La oss se på artikkelen med følgende ingress: «Forskerne advarer kraftig mot Rabita. Deres verdier går på tvers av våre idealer om demokrati, frihet og likestilling, mener de.»
I artikkelen har Nettavisen intervjuet to svenske forskere, og én norsk. I tillegg siterte de den anerkjente norske religionsviteren, Kari Vogt, og refererer ved navn til ytterligere to svenske forskere. Den norske forskeren, Thomas Hegghammer, advarer slett ikke mot Rabita, og innrømmer for øvrig å ikke ha forsket på, eller kjenne godt til, moskeen. De to svenske forskerne advarer, men de har heller ikke forsket på Rabita-moskeen i Norge og kjenner den formodentlig heller ikke.
Kari Vogt-sitatet er interessant, ettersom det omtaler et helt annet forbund/rabita, og slett ikke beskriver Rabita-moskeen i Norge. Det er altså en regelrett feil, som ikke blir noe bedre av at sitatet ikke er fullstendig, men er kuttet i to og forsiktig endret på slik at det ikke fremgår at kun halve setningen er inkludert.
For ordens skyld: Etter at Medier24 tok kontakt for samtidig imøtegåelse av dette debattinnlegget, rettet Nettavisen deler av artikkelen som var kritisert. Les svaret fra Halvor Ripegutu, sjef for økonomi- og politikkredaksjonen i Nettavisen, nederst i saken.
En måned etter publisering (10.2.24) byttet de ut sitatet med en parafrasering av Vogt, med en tvetydig rettelsestekst (min utheving): «Ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt ha referert til Muslim World League.» Jeg oppfordrer til å selv lese hva Vogt skriver, og vurdere om det er noe rom for tvil om hvilket forbund hun refererer til (Vogt 1995, s. 66-68).
Mener Nettavisen virkelig at dere med dette har dekning i stoffet til å hevde at «forskerne advarer kraftig mot Rabita»? Følgende ingress ville vært mer beskrivende: «Et utvalg svenske forskere advarer mot Rabita. Norsk forsker er ikke alarmert.»
Med hensyn til å være kritisk til kildene, kunne Nettavisen med et enkelt googlesøk ha slått fast at de svenske forskerne de har snakket med har fått skarp kritikk av det akademiske miljøet i Sverige.
Bredde i kildevalget kan de vanskelig heller sies å ha prioritert. Det finnes norske forskere som har kjennskap til Rabita. En av dem, Olav Elgvin, har selv sett seg kallet til å skrive et innlegg for å korrigere inntrykket Nettavisen har skapt av trossamfunnet. Nora Stene og Nora Eggen er andre norske forskere som nevnt i innlegg i forbindelse med denne saken. Nettavisen kunne dessuten enkelt ha funnet flere kilder ved å ta en telefon til en av de høyere utdanningsinstitusjonene i landet hvor det forskes på islam, eller ved å kontakte oss i STL.
Det har de ikke gjort. I stedet tok de altså turen til Sverige for å intervjue akkurat disse omstridte forskerne som ikke kjenner Rabita-moskeen. Skjønner Nettavisen at det kan fremstå som at de valgte å gjøre det for å få akkurat de svarene de var ute etter?
Norske trossamfunn skal tåle kritikk. De skal ønske innsyn, tåle tilsyn og har godt av utsyn, pleier vi å si i STL. De skal måtte svare for feil de gjør, og rette opp i dem så godt de kan. På samme måte må Nettavisen tåle kritikk for måten de utfører sitt arbeid og skjøtter sitt samfunnsoppdrag på.
Og det er like prisverdig når en avis som har tråkket feil beklager, som når et trossamfunn gjør det.
Nettavisen svarer:
Halvor Ripegutu, sjef for økonomi- og politikkredaksjonen i Nettavisen, er blitt forelagt kritikken i innlegget som omhandler det innleggsforfatteren mener er en «regelrett feil» rundt gjengivelsen av sitater fra Kari Vogt - for samtidig imøtegåelse.
«Nettavisen tilstreber høy presisjon i alle sine saker, og retter selvsagt når vi har skrevet noe som ikke stemmer eller når vi har misforstått noe. Vi setter dermed pris på tilbakemeldinger når vi har skrevet noe galt, selv når det kommer i form av hardtslående leserinnlegg til andre medier. Vi har tatt en runde med flere eksperter med kjennskap til feltet, og vi opplever at mange, i likhet med oss, er litt usikre på hva det faktisk siktes til», svarer Ripegutu.
Han påpeker at Nettavisen allerede hadde gjort en endring i presiseringen i saken, som de mener er mer korrekt, før Medier24 tok kontakt - endringen er uthevet:
«Ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt høyt sannsynlig ha referert til Muslim World League».
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
