Nettavisen har de siste månedene hatt en artikkelserie om Rabita-moskeen.
Der avdekket de blant annet at det ikke er sendt inn regnskap de siste årene, noe man er pliktig til å gjøre etter verdiene overstiger 20 millioner.
Moskeens verdier gikk over denne grensen i 2018, og de sier til Nettavisen at de nå har ettersendt regnskap for flere av årene som mangler, og jobber med å få sendt inn for 2023.
I Nettavisens serie hadde de også en artikkel der de hadde med et sitat fra islamforsker Kari Vogts bok fra 1995 om Rabitat al-Alam al-Islami, som viste seg å henvise til en annen organisasjon (World Muslim League).
Dette ble rettet en måned etter, og så et par ganger til.
– Ikke opplevd noe slikt før
I et innlegg fra STL i Medier24, har de fått videreformidle en beskrivelse av prosessen fra Thomas Hegghammer, som er seniorforsker i internasjonal politikk ved Oxford, og tidligere sjefforsker i FFI med terrorisme og jihadisme som spesialfelt.
Hegghammer oppgir til Medier24 i etterkant at han har skværet opp med Nettavisen og nå anser seg ferdig med saken.
I teksten skriver han at Nettavisen tok kontakt for å spørre om hans tolkning av det aktuelle sitatet.
«Jeg sa det er «utvilsomt» World Muslim League Vogt refererer til. Men i rettelsen til saken skrev de at jeg mente Vogt «kan ha referert» til WML. Siden jeg ikke ville fremstå som inkompetent – saken er jo krystallklar – skrev jeg til journalisten og foreslo at de i det minste kunne skrive «refererte Vogt høyst sannsynlig til» WML», skriver Hegghammer.
«Så endret de rettelsen, men beholdt ordet _kan_, slik at ordlyden ble «ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt høyst sannsynlig ha referert til». Det er ikke god norsk engang. Her har altså Nettavisen trukket beina etter seg og bevisst valgt å feilsitere meg for å skape inntrykk av at det hersker usikkerhet om hva Vogt skriver i boken, for således å dekke over deres opprinnelige feil. Jeg har ikke opplevd noe slikt før.»
– Veldig beklagelig
Sjef for økonomi- og politikkredaksjonen i Nettavisen, Halvor Ripegutu sier til Medier24 at det burde vært rettet ordentlig første gangen.
– At vi trenger tre rettelser for en enkeltfeil, er veldig beklagelig. Jeg er helt enig, jeg har heller aldri vært borti noe lignende. Jeg har beklaget personlig til ham. Det er jo veldig uheldig og dumt at sånt skjer. Vi beklager veldig, det er dårlig håndverk av oss, sier han.
– Det han ønsket på trykk var «har høyst sannsynlig referert til»., sier Ripegutu, og fortsetter:
– For ordens skyld var den opprinnelige teksten «kan ha referert til», så ble det endret til «kan høyst sannsynlig» til «har høyst sannsynlig». Noen vil kanskje tenke det ikke er en stor forskjell, men det er en viktig meningsforskjell. At vi trenger så mange rettelser er veldig leit.
– Sa Hegghammer først «utvilsomt»?
– «Høyst sannsynlig» var hans forslag til hva vi skulle skrive. Slik jeg forstår det, er han ikke veldig i tvil.
– Men sa han «utvilsomt» til dere i første runde?
– Det var ikke jeg som snakket med ham. Men vi skal i hvert fall bruke de ordene kilden bruker, og sitere ham som han vil bli sitert. Da jeg snakket med ham var han komfortabel med denne formuleringen.
Opplyser om vesentlige feil
– Når ble saken oppdatert?
– 10. 12. og 20. feb. For åpenhets skyld legger vi det inn i teksten nå, sa Ripegutu.
Intervjuet med Ripegutu ble gjort onsdag, og endringen er nå gjort i artikkelen.
– Har dere retningslinjer for hvordan dere skriver rettelser?
– Ja, vi retter så fort det blir opplyst om at noe er feil.
– Hva med formen?
– Vi gjør en skjønnsmessig vurdering når vi retter. Om det er liten pirk så skriver vi ikke «15.50 endret vi komma». Men i tilfeller som dette hvor det er en vesentlig feil, pleier vi å opplyse om det.
– Er det forskjell på hva dere skriver som inngangsord, om det er rettelse eller oppdatering?
– Det er kanskje noe vi kan prøve på å lage, men per nå har vi ikke retningslinjer rundt formuleringen. Men vi vil opplyse om når det er endret og hva vi endret.
– Aldri en god strategi
– Han skriver han oppfattet det som bevisst feilsitering - vil du kommentere det?
– Jeg opplever det ikke som bevisst feilsitering. Jeg tror det var misforståelser. Man vil jo kanskje ikke innrømme mer enn vi følte vi måtte, og det tror jeg aldri er en god strategi. Vi snakket jo med flere, men ingen som har samme kompetanse som Thomas Hegghammer. De var usikre, og vi ble litt forvirret av det. Men det er lett å si i etterkant at det burde vi ikke blitt, og basert oss på Hegghammer fra første stund. Vi prøver å lære av dette til neste gang, sier Ripegutu.
– Jeg opplever det som forvirrende for en lekmann som ikke kjenner feltet inngående. Samme navn og samme tidsperiode og da opplevde vi det som forvirrende at det var snakk om flere organisasjoner.
– Når det skriver om dem, er ikke det sånt dere burde ha kontroll på?
– Jo, ideelt sett burde vi visst mer om dette, sier Ripegutu.
Rettelse: Det sto først at Rabita-moskeen «drives av Det islamske forbundet». Det riktige er at det er det norske navnet. Rabita betyr forbund. Rettet 1. mars kl. 10.42. Det sto også «i et innlegg fra Rabita-moskeen». Rettet kl. 13.18.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
