2022 ble avisenes svakeste år siden finanskrisen

Det samlede driftsresultatet for norske aviser falt med 70 prosent i fjor, viser ferske tall fra Medietilsynet.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 22.06.2023 - 06:50

Norsk avisbransje fikk i 2022 sitt svakeste driftsresultat siden finanskrisen i 2008 og 2009, viser en ny rapport Medietilsynet publiserte torsdag.

– Økte driftskostnader er hovedårsaken til svekket lønnsomhet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Etter kostnadsreduksjoner fram mot 2017, økte avisene i fjor driftskostnadene til det høyeste nivået siden 2015. Driftskostnadene var i sum nær 12 milliarder kroner i 2022, en økning på 6,8 prosent eller 762 millioner kroner fra 2021.

De totale driftsinntektene økte med kun 1,5 prosent i samme periode, tilsvarende 176 millioner kroner.

Den store kostnadsveksten førte til at avisenes samlede driftsresultat falt med nesten 70 prosent eller 586 millioner kroner fra 2021, til litt over 265 millioner kroner i 2022, før statlige tilskudd.

80 prosent av avisene gikk med overskudd

Til tross for en sterk nedgang i lønnsomheten totalt sett, gikk 184 av 234 aviser med overskudd før skatt i 2022. Til sammenligning gikk 203 av 232 aviser med overskudd i 2021.

– Det er gledelig at nær 80 prosent av avisene gikk med overskudd i fjor. Dette kan tyde på at mange har kommet langt med digitalisering og effektiviseringstiltak, sier Velsand.

Kritisk til Amedia: – Synd hvis de skal sabotere en strategi bransjen var omforent om

Med unntak for noen av avisene i kategoriene «nasjonale nisjeaviser» og «mellomstore lokalaviser», var de fleste avisene som får produksjonstilskudd, lønnsomme etter støtte i 2022.

Fallet i annonseinntekter har bremset opp

Avisenes annonseinntekter har falt kraftig etter Facebooks og Googles inntreden i Norge. I 2022 hadde de to globale aktørene mer enn dobbelt så høye annonseinntekter som avisene fra det norske markedet. Likevel økte avisenes annonseinntekter i sum med 75 millioner kroner fra 2021, tilsvarende 1,8 prosent.

I hovedsak var det de to store løssalgsavisene VG og Dagbladet som sto for økningen, mens resten av avisene opplever stabile eller fallende annonseinntekter.

Totalt solgte norske aviser annonser for 4,3 milliarder kroner i 2022. Sett i et femårsperspektiv har fallet i avisenes annonseinntekter bremset opp, og har vært på kun 0,9 prosent eller 41 millioner kroner i løpet av denne perioden.

Brukerinntektene, det vil si avisenes inntekter fra salg av abonnement, økte med 0,7 prosent i 2022, til nær 7,4 milliarder kroner. De siste fem årene har brukerinntektene økt med 10,4 prosent eller 695 millioner kroner.

Papirprisen doblet seg på ett år: Kostet avisene over 100 millioner

Avisene tjener fortsatt mest penger på papirutgaven

Medietilsynets rapport viser at avisene fortsatt har størst papirinntekter, selv om de digitale inntektene øker mest. 54 prosent av avisenes totale inntekter kom fra papirutgaven i 2022, mens de resterende 46 prosentene kom fra digitale produkter. Vel 20 prosent av avisenes samlede driftskostnader er knyttet til papirproduktene.

– Tallene viser at papirutgaven fortsatt er økonomisk viktig for de fleste aviser, sier Velsand.