Fredag presenterte VG-kommentator Shazia Majid sin ferske undersøkelse som viser at etniske minoritetskvinner er underrepresentert i media.
Undersøkelsen var bakgrunnen for diskusjon på SKUP fredag formiddag, ledet av Dagbladet-journalist Nicolai Delebekk.
Sammen Majid, var VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken og foredragsholder og skribent Nancy Herz invitert for å diskutere funnene.
Herz skrev for første gang i 2016 om personlige erfaringer som skam og æreskultur, og ble fort hyllet for å stå frem i offentligheten.
Men som Majids undersøkelse viser, blir fåtallet av etniske minoritetskvinner som stikker hodet frem, ofte overeksponert.
Herz mener hun ble plassert i stereotypien om at minoritetskvinner kun kan snakke om personlige erfaringer.
Etter at hun har engasjert seg i offentligheten har hun opplevd at journalister ofte går inn i intervjuet på jakt etter en bestemt historie.
– Noen journalister ønsker ett narrativt og en historie. Da blir det enten «stakkers minoritetskvinne som opplever det», eller at noen river av seg hijaben. Man gjør det så stort, sier Herz.
– Skulle gjerne gjort mer
Herz reagerer også på at når man først stikker hodet frem i offentligheten, så blir man ofte brukt til alle mulige saker som omhandler minoritetskvinner.
Også temaer man ikke har noen forutsetning for å ha kunnskaper om
VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken, er klar på at det er journalistens ansvar.
– Da har man satt seg for dårlig inn i saken som journalist, og ikke undersøkt godt nok hvilke kilde som er best. Samtidig er det et prisverdig forsøk på å prøve å løfte frem de gode og modige stemmene som vi har. Det er avveininger som må gjøres for å ikke bli svart-hvitt i tilnærmingen vår, sier Håndlykken på SKUP.
I undersøkelsen mener Majid at det blir investert for lite ressurser i å lage livsstilssaker om etniske minoritetskvinner. Håndlykken blir spurt ut om hvordan VG skal få en større representasjon av disse kvinne i avisen.
– Vi trenger journalister med en mangfoldsbakgrunn inn i redaksjonene våre da de har andre perspektiver og ser ting på en annen måte. De finner andre saker og har et kildenettverk i andre miljøer. Samtidig må vi alle ta ansvar for å få inn flere kilder med mangfoldsbakgrunn, sier Håndlykken
Ordstyrer Delebekk ville vite hvorfor Håndlykken, som er nyhetsredaktør i VG, ikke har gjort det som hun selv annonserer som løsningen.
– Vi har ikke gjort det i stor nok grad. Men vi jobber med det, og i rekrutteringsprosessen vi har det kommet inn som et parameter i stillingsutlysningene. Vi tar små skritt hele tiden, sier Håndlykken og fortsetter:
– Men det er bra man er utålmodig, for vi skulle gjerne gjort mye mer. Men vi må fortsette å piske oss selv på ryggen og sett opp farten for å bli enda bedre.
Ikke et populært yrkesvalg
Delebekk påpeker at det finnes få journaliststudenter på de ulike utdanningsinstitusjonene med minoritetsbakgrunn. Det kan derfor være vanskelig for Håndlykken og andre nyhetsredaktører å ansette journalistene man etterlyser.
Han spør Majid hvorfor det er så få som velger den yrkesveien.
– Journalistyrket er ikke populært i miljøene til de med etnisk minoritetsbakgrunn. De har generelt dårlig tillit til mediene, og ser ikke på det som en trygg jobb.
Samtidig så ser hun at ting er på vei til å endre seg.
– Jeg ser en endring, og jeg tror det hjelper at man har rollemodeller i mediene å se opp til.
